Flest mulig skal innenfor

Av
DEL

MeningerModige, flotte ungdommer fra Søndre Land har i det siste gitt ansikt til begrepet utenforskap. Disse ungdommene er noen av dem som har fått et tilbud gjennom satsingen Folkehelse Søndre Land 2025.

Utenforskap er en nasjonal utfordring. Tall fra NAV viser at antallet uføre under 30 år på landsbasis økte fra 10000 i 2013 til 18000 i 2018. Det er dramatisk. For 6 av 10 unge som innvilges uføretrygd i dag, er årsaken psykiske lidelser.

Søndre Land er en kommunene i landet der uføreandelen er aller høyest. Derfor er satsing på å forebygge utenforskap, og å hjelpe ut av utenforskap, ekstra viktig for oss.

Først og fremst handler arbeidet mot utenforskap om enkeltmennesker. Det handler om mulighetene for å leve gode liv. Som samfunn kan vi ikke være bekjente av at en altfor stor andel av innbyggerne våre ikke får kjenne på følelsen av å lykkes med livsprosjektene sine.

Så handler det også om at vi trenger lokalsamfunn med optimisme og utviklingskraft. Hvis for mange av innbyggerne ikke får bidra, vil det rett og slett være en trussel mot framtida, spesielt for mindre kommuner.

Noe av årsaken til at arbeidet vårt i Søndre Land har fått nasjonal oppmerksomhet, er at vi har vært sentrale i utarbeidelsen av det nylig presenterte utenfor-regnskapet. KS ønsker gjennom utenfor-regnskapet å kunne sette tall på hvor lønnsomt det er å investere i forebygging av utenforskap. Alle som har erfaring fra offentlig budsjettarbeid vet, at når alle gode formål krever sitt, kan det være vanskelig å finne rom for å prioritere forebygging. Avkastningen ligger ofte langt fram i tid, og vi kan ha problemer med å si noe konkret om hvor stor den vil bli. Gjennom utenfor-regnskapet får vi forhåpentligvis et verktøy som gjør det enklere for lokale politikere å prioritere på et opplyst grunnlag.

Et tankekors i arbeidet mot utenforskap er at det i stor grad er kommunene som tar kostnadene, mens staten henter de største gevinstene. Dette illustrerer den kanskje største utfordringen med måten vi har organisert samfunnet vårt på. I rollen som «vanlig innbygger» er vel de færreste av oss egentlig spesielt opptatt av hvem som har ansvar for hva i det offentlige. Dessverre er logikken ofte en helt annen hos oss som har roller i det offentlige. Vi er altfor opptatte av ansvars- og arbeidsdeling mellom forvaltningsnivåer, etater og institusjoner. I stedet for å tenke hva som er best for enkeltmennesker og samfunnet som helt, står vi da i fare for å bli for opptatt av effekten for eget budsjett. Dette er noe vi er nødt til å løse opp i.

Satsingen Folkehelse Søndre Land 2025 startet i 2017. Vi tester nå ut flere tiltak. Noen av tiltakene er fullt og helt våre egne. I andre tiltak samarbeider vi med sosiale entreprenører. Sosiale entreprenør tar tak i et bestemt samfunnsproblem og etablerer en ny løsning. Vi sier gjerne at sosiale entreprenører opererer med en dobbelt bunnlinje; én økonomisk og én sosial. Et styrende prinsipp i arbeidet vårt er at hvis noe ikke virker, slutter vi med det. Vi skal ikke bruke ressurser på tiltak uten effekt. Men, vi ser at det er mye som virker. Per i dag tar flere titalls ungdommer del i tiltak i regi av Folkehelse Søndre Land 2025.

Ett av målene i arbeidet vårt er at vi skal utvikle tiltak og praksis som andre kan lære av. Dermed tar vi også på sett og vis et nasjonalt ansvar. Vi ser nå at mange – fra ulike hold – viser interesse for det som skjer i Søndre Land. Det er inspirerende. Mest inspirasjon er likevel å hente ved å oppleve de flotte ungdommene som har fått tilbud i regi av Folkehelse Søndre Land 2025. Det gir virkelig mening til arbeidet vårt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags