Snart sommerferie

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Og det betyr at tusenvis av skoleelever og yngre barn skal til Syden, på hytta ved sjøen eller på fjellet, eller begge steder. Ca 100.000 barn (ifølge statistikk lever ca. 100.000 barn i Norge under fattigdomsgrensen) skal ingen av stedene fordi far eller mor ikke har økonomi til å reise noe sted. Dette er ofte foreldre som er syke, mange går på arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. Noen er arbeidsledige, og til tross for mye innsats ikke har klart å få seg en jobb. Andre igjen sliter kanskje med rus eller psykiske utfordringer og lever av sosialhjelp. Disse foreldrene har også barn, akkurat som de «velfungerende». Jeg har i lengre tid engasjert meg i de økte ulikhetene i samfunnet, d.v.s de som har jobb og de som står «utenfor», disse barna er sannsynligvis den gruppen som gjenspeiler ulikhetene i høyinntekt og lavinntektsfamiliene best. Å se hvordan en del barn faller gjennom, ikke får delta på aktiviteter som er en selvfølge for andre, smerter meg mye.

Når husleie, strøm og andre livsnødvendige regninger er betalt finnes det ofte ikke penger igjen til ferie eller opplevelser som koster penger. Så kan man si at en kan finne på mye bra og flott med barna som er gratis, jo helt sikkert, men de aktivitetene begrenser seg ganske raskt tror jeg.

For at dem som sliter mest fra før skal få det enda verre har regjeringen redusert barnetillegget for uføre, barnetrygden har stått stille i titalls år. Skatteklasse 2 ble fjernet, normene for sosialhjelp har vel nærmest stått stille i årevis, og nå skal fri rettshjelp ordningen endres visstnok.

Jeg ramser ikke opp alt dette for at godene skal øke fra alle kanter til de som ikke er skattytere (har jobb), men for å gi et slags bilde for dem som lever « på kanten» av budsjettet sitt måned etter måned uten mulighet til å heve sin inntekt på noen måte. Bensin og diesel og bomringer har samme pris for disse som for dem som tjener en million. Og de som virkelig taper og er offer innen disse familiene er nok en gang barna. Ski, sykkel og nye klær er kanskje normalt i mange familier, i lavinntekt familiene kan barn glemme å få noe nytt.

Så kan en si at dette ikke er fattigdom så lenge man ikke sulter slik som i en del flyktning land, men vi snakker faktisk om Norge, et av de bedre stilte land i verden på det meste, og da snakker vi også om verdighet og moral/etikk. At man ikke kan starte med fotball fordi mamma eller pappa ikke kan betale kontingenten hører vel ikke hjemme her på « bjerget» i 2018? Syntes virkelig det er på tide at barnefattigdom på nytt settes på agendaen der inne på Løvebakken.

At mor og far tar mange håpløse og gale valg, ikke tar utdanning, kanskje taper mye penger, at de samme foreldrene ikke har jobb eller er syke, det skal ikke barna «sone» for eller straffes for i sin oppvekst. En hører ofte noen si at man må planlegge hvor mange barn en har råd til, mulig dette høres logisk ut, men ovenfor de utsatte barna er dette uinteressant å diskutere. Kanskje stat og kommune skulle tenke litt nytt og gå inn tidligere med forebyggende bistand i form av økonomisk bistand og annen type veiledning/oppfølging der en ser foreldre sliter, mye direkte rettet innsats på et tidlig stadige ville muligens også minske antall barnevernssaker.

Regjeringen har flere virkemidler overfor disse utsatte barnefamiliene, barnetrygden kan omfordeles eller endres, mer til de fattige, mindre til familier med høye inntekter. Bostøtten kan økes, og uføretrygd kan økes noe, særlig minstesatsene, og ung ufør. Dersom det er vilje hos gjeldende regjering så er det ikke mangel på virkemidler for å minske barnefattigdom. Inntil videre er det tydeligvis fokus på å minke skattene for dem som tjener mest. Barn fra disse familiene bør ikke være fokus, regjeringen bør ha fokus et helt annet sted. Noen ganger skulle man tro at det kun finnes familier i Norge med hus, 2 biler, 2 hytter og 2 barn, og dette er normen liksom.

Så får vi håpe at noen barn fra « lavinntektsfamilier» kan fortelle om noen spennende og morsomme opplevelser fra årets sommerferie når de ankommer skolen i august, ikke bare høre om hva andre barn har opplevd. Da jeg gikk på barneskolen dro ingen til Syden, de aller fleste lekte hele sommeren i gata sammen.

Jeg vet at organisasjoner som Røde Kors og Lions med flere arrangerer sommerleir for barn, og det er veldig bra, men poenget mitt er dog at foreldrene selv må gis muligheter til at deres barn kan få oppleve litt innenfor visse rammer.

Barnefattigdom må aldri bli barna sin utfordring eller ansvar, det er tross alt de som er vår framtid og skal blant annet bistå oss en gang på aldershjem m.m. Forvalter ikke den norske stat denne utfordringen på en god måte vil vi garantert få økte utfordringer i forhold til sosialhjelp, rus, psykiatri, barnevern m, m. Vi ser vel tidvis konturene av disse utfordringene allerede nå, men tas det ikke krafttak innen rimelig tid så kan dette få alvorlige følger både sosialt og ikke minst økonomisk for A/S Norge. Vi må snu «skuta» i tide.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags