Forsommertid

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Bygda er sommergrønn og vakker. De kvite små flekkene i Synnfjellet blir mindre for hver dag. Elgkolla løfter på hodet og ser skynsomt bort i skogkanten - kalvene har blitt store nå.

Kolla fortsetter å nappe i de ferske bringebærplantene og friske knopper av selje. Dyra har det godt.

Vårens kjente lyder fra flomdigre elver og bekker har tysnet, bare en svak sjoooo fra høgreiste grantrær kan høres.

Ute på den nære gjengrodde Brynnsmyra, står oksen, far til kalvene.

Ennå er det for tidlig på året til at han igjen kjenner dragning mot hunndyret. Rundt det stolte dyret står det tett i tett med multeblomster. Blir været laglig fram mot midten av måneden, kan det bli et kronår på multer. Også de øvrige bærsorter som tyttebær og blåbær tegner også særs godt. Bygda under Synnfjellet er fra naturens side av Østlandsområdets aller beste. Vi har mye å takke for, takke vår herre og skaper.

Interessen for å høste disse unike vitaminkilder har nok avtatt, avtatt i takt med den generelle velstandsutviklingen.

Her i Torpa, gikk nære på «mann av huse» for å høste disse bærene i bøtter og spann. Slik ikke i vår tid, det meste er å få kjøpt i de store matbutikkene nede i Stasjonsbyen. Penger mangles heller ikke nå til dags. I min oppveksttid var nettopp det å høste hva utmarka hadde å gi, mye av det å skaffe mat på bordet. Uten jakt, fiske og bærsanking hadde nok sulten blitt mere enn plagsom. Det var ikke penger til alt - den gangen.

Av mine yngre bekjente finnes knapt en eneste som kan sies å være ivrige bærsankere. For meg er dette vanskelig å forstå. Å hjemsøke naturskjønne omrader på søken etter velsmakende bær, er helse i hvert skritt og også for hver gang man strekker seg etter disse naturens goder.

Vi eldre kan ikke skjønne å forstå at å betale en heller høy avgift for å trimme skjelett og muskler i et treningssenter skal være så gjævt.

Bevegelse i naturskjønne omgivelser er langt å foretrekke - etter mitt syn.

Bærplukking er minst like bra trim - og så er det gratis.

Fortsatt er det en viss interesse for jakt og fiske, men dette også på hell - tror jeg.

Er vi blitt et folk av velferdsgodenes tveeggede sverd?

Har ungdommer flest tapt interesse og inisiativ til å høste hva naturen har å by?

I såfall er dere i ferd med å miste noe vesentlig i deres liv.

Vi har fortsatt ren og frisk luft, og vi kan uten frykt slukke tørsten i klukkende bekker og blinkende tjern.

GOD TUR!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags