Renseanlegg på Skreia – eller sjøledning til Hamar?

NYE TANKER: – Vi må begynne å tenke tanken på at det er mulig å koble sammen slike anlegg – både langs etter og på tvers av Mjøsa, skriver Ketil Kjenseth etter brannen ved Skreia Renseanlegg.

NYE TANKER: – Vi må begynne å tenke tanken på at det er mulig å koble sammen slike anlegg – både langs etter og på tvers av Mjøsa, skriver Ketil Kjenseth etter brannen ved Skreia Renseanlegg. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger

Eksplosjonen i renseanlegget på Skreia rett før jul er verdt å stoppe opp ved, nå når vi har fått den litt på avstand. Det vi i hvert fall oppdaget, er at det er mye energi i et slik anlegg. Og det er noe av det jeg ønsker å dvele ved. Hvilke planer hadde en for utnyttelse av energien i det anlegget som skulle stått ferdig nå i vinter?

Et annet spørsmål er sikkerheten. Det er den andre store gasseksplosjonen i vårt distrikt på kort tid. Greier vi lokalt å lære av den store kompetansen som finnes på gass spesielt og energi generelt i Raufoss-industrien?

I tillegg oppdager vi når en slik tragisk ulykke skjer, at det som skulle være en lokal miljøopprydding får konsekvenser vel så mye for andre når ulykken inntreffer. Store mengder urenset kloakk går nå rett i Mjøsa og påvirker særlig de som bor sørover og ned i Vorma- og Glommavassdraget.

Utbyggingen og ombyggingen var på det nærmeste ferdig. Det er naturlig å tenke at en eventuell forsikringssak vil krev en gjenoppbygging på samme sted og i samme format. Så snart som mulig. Men er det eneste mulighet?

Skreia renseanlegg ligger bare noen meter fra Totenvika naturreservat. Hadde eksplosjonen skjedd på en annen tid av året, ville de lokale konsekvensen vært enda større og mer alvorlige enn vi nå ser. Det er da naturlig å stille seg det vanskelige, men nødvendige spørsmålet; hva er sjansen for at dette skjer igjen? 

Det ligger mange sjøledninger for både drikkevann og avløpsvann langs etter Mjøsa – på begge sider. Men foreløpig ingen på tvers. Vi må begynne å tenke tanken på at det er mulig å koble sammen slike anlegg – både langs etter og på tvers av Mjøsa.

Da blir vi i bedre stand til å bygge framtidsrettede anlegg med best mulig miljøgevinst, samt en effektiv og sikker drift. Som i tillegg til å rense vann og avløp, også er i stand til å gjenvinne både fosfor, varme og produsere biogass og annen fornybar energi.

Biogassanlegget i tilknytning til HIAS sitt avløpsrenseanlegg på Ottestad, rett over fjorden, var en lærdom av og direkte innovasjon i kjølvannet av Mjøsaksjonen. I perioden 1973 til 1982. Altså for en 30-40 år siden.

La nå sjøledning ligge. Det får bli ved neste utbygging. Om en 30-40 år. Men er det en umulig tanke, at det renseanlegget, eller det varmekraftverket det egentlig er, som skal gjenoppbygges – kan plasseres et annet sted på Skreia? Litt lengre unna Totenvika Naturreservat – og litt nærmere noen som trenger mye varme? 

Gitt at eksplosjonen skjedde på et «best mulig» tidspunkt og at en finner en midlertid rensing – så kan et par måneder i tenkeboksen nå være vel verdt det. Vi snakker tross alt om de neste 30-40 år. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags