Stortinget vedtok i 2012 å innføre krav om økt fagkompetanse for å undervise, noe Utdanningsforbundet støttet. Kravene ble først gjort gjeldende for lærere som fullførte utdanningen sin etter 01.06.14. I juni i år kom det et nytt vedtak som innebar å fjerne unntaksregelen som sikret at kompetansekravene ikke hadde tilbakevirkende kraft.

I praksis betyr dette at lærere som har undervist i skolen i flere år, men som ikke har et bestemt antall studiepoeng, er nødt til å sette seg på skolebenken for å få undervise som før.

Selv om lærerne har fått ti år på seg til å ta den pålagte videreutdanningen, så har kompetansekravet umiddelbar virkning. Det vil si at lærere med lang fartstid, som ønsker å søke på en jobb de inntil nylig var kvalifisert til, vil få avslag på søknaden grunnet manglende kompetanse.

Samtidig ser vi at reglene for kompetansekrav ikke gjelder midlertidig ansatte. Dette kan føre til at arbeidsgiver vil velge å benytte midlertidig ansatte, i stedet for å gi fast jobb til en erfaren lærer som ikke oppfyller de nye kravene. Gir dette elevene bedre lærere?

38.000 lærere rammes av endringen og det vil koste kommunene enorme summer å gjennomføre dette. Regjeringen innfører en plikt, uten å gi lærerne rett, til videreutdanning. Satsing på videreutdanning er ikke økt i forslaget til statsbudsjett for 2016. Hvordan skal disse utgiftene dekkes? Og hvem skal undervise elevene mens 38 000 lærere tar videreutdanning?

Vi mener at kompetansekrav med tilbakevirkende kraft ikke er veien å gå. Vi er ikke uenige i at formell kompetanse er viktig! Vi ønsker en skole med godt kvalifiserte lærere, men metoden for å sikre dette er ikke å undergrave den kompetansen mange av dagens lærere allerede innehar ved å tvinge dem tilbake på skolebenken.

Utdanningsforbundet Østre Toten; Aslak Stensrud. Utdanningsforbundet Vestre Toten; Elin A. Lorentzen. Utdanningsforbundet Nordre Land; Trine S. Stensrud. Utdanningsforbundet Søndre Land; Randi K. Pettersen. Utdanningsforbundet Gjøvik; Aud Heiberg