Bunadsprat og myter om skolen

Av
DEL

MeningerAdministratorer i skoleverket smykker seg gjerne i bunadsspråk når de omtaler skoleverket de administrerer. Det samme gjør skolepolitikere i posisjon når de skal brette ut om deres skolebragder i form av lover, planer og pengetildelinger. Samtidig synes det å være så som så med villighet til skoleorganisatorisk selvransakelse hos både administratorene og politikerne. Kanskje der er derfor disse to gruppene jevnt over setter pris på at de som arbeider på golvet i skolen, velger å ta bladet fra munnen når det for alvor står dårlig til med skolens ulike rammebetingelser.

De mest vanlige bunadspratet og mytene om skole og utdanning som det trengs å stikke hull på, er:

1. En skole for alle / den nasjonale enhetsskolen. Med blant annet det katastrofale elevfrafallet i skolen og menge elevers manglende tilegning av viktige livsferdigheter, henger ikke denne påstanden på greip. Altfor mange unge mennesker kvernes gjennom et enhetspreget og formalisert skolesystem som ødelegger det som ellers kunne ha blitt et liv med høy livskvalitet.

2. Likhetstanken, i form av forestillingen om at «Alle barn skal sammen leke best og lære best». Dette er politisk-ideologisk ønsketenking, skolens største fata morgana-myte. Det vet både elever og tilsatte i skolen. Også voksne mennesker erfarer i sin egen hverdag sammen med andre voksne at ordtaket «Like barn leker best» også gjelder for dere aldersgrupper..

3. Manges forestilling om at teorifag er den beste veien til et sikkert yrke og et et godt liv. Her ligger virkelig den store mytehunden begravet. Likevel skal titusenvis av elever tvinges til opplæring i slike fag selv om de er i en alder og på et utviklingstrinn som ikke gjør dem modne og motiverte for det. Dette må det bli en radikal endring på. Rigide aldersgrenser for innlæring av kompetansemål må bort. Sysselsett heller disse unge med meningsfulle oppgaver som gir dem mestringsfølelse. De kan heller senere plusse på med mer teorifag etter hvert som de i sin personlige utvikling opplever at de faktisk vil komme til å ha nytte av slik lærdom.! Her kan boka «Den andre dagen» av Tom Tiller sterkt anbefales. Han skisserer løsninger tuftet på de unges naturlige lærings- og mestringsbehov gjennom meningsfull deltakelse i et produktivt fellesskap.

4. Skolen er viktigere enn jobbprakis i oppveksten. Dette gjelder på langt nær alle. Et stort antall ungdommer vil personlig, sosialt og språklig ha større utbytte av å være i jobb. Der kan de endelig føle at de gjør nytte for seg, og få kjenne glede i form av godord og lønn. Med dette i bagasjen kan de heller vende tilbake til skolen når de opplever at de er klare for mer utdanning.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags