Lekser - erfaringer fra Digermulen skole

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevLeksefri skole vurderes nå innført av skoler og kommuner over hele landet. Enhver må finne sin egen form, men om det kan være til hjelp, bidrar jeg gjerne med erfaringer fra Digermulen, som ikke har gitt lekser siden 2000. 

Jeg tror at det viktigste vi gjorde på Digermulen skole, var at hele skolesamfunnet brukte god tid på å diskutere lekser før vi kuttet dem ut i år 2000. Vi diskuterte hvordan undervisninga kunne organiseres uten lekser, og hvordan informasjonen til heimen kunne ivaretas.

Tidligere rektor, Sylvia Hamnes, så med bekymring på hvordan skoledagen stadig ble forlenget for barna, og med lekser på toppen, som gjorde at skoledagen aldri tok slutt. Hadde barna vært voksne, ville leksene trolig blitt stoppet av arbeidsmiljøloven, som det planlagte og pålagte overtidsarbeidet lekser er. Vi erkjente at effekten av lekser kunne være et hinder for læring, når lekser for noen elever framkaller gråt og negative følelser. Digermulen skole ønsket heller å dyrke gleden ved å lære.

Vi antok at skoletimene ville bli mer effektive uten lekser, ved innspart tid på å kontrollere at leksene var gjort, og at alle hadde forstått. Vi ville kunne forbedre relasjonene til utfordrende elever om vi slapp å gi negative reaksjoner på lekser som ikke var gjort. Men aller viktigst ville det være, i våre antakelser, at lærelysten til alle barna ville øke, når de kom uthvilte på skolen og uten dårlig samvittighet for ett eller annet de ikke har gjort eller fått til. Det viste seg at vi fikk rett i dette. Følgelig utvidet vi ikke skoletida (med leksehjelp). Dermed kostet eksperimentet ikke ei krone ekstra.

Jeg er overbevist om at disse positive effektene av å legge om til leksefri skole vil bli enda synligere i store skoler enn i vår lille (40 elever i 2000, 13 i år), fordi flere umotiverte elever sammen påvirker klassemiljøet i større grad enn om det bare var en.

Felles for tenkinga bak lekser og ulike modeller av leksehjelp er ideen om at barna blir flinkere jo mer de trener. Men i likhet med idrettsfolk er dette sant bare innenfor den mengden trening som kroppen og hodet kan absorbere. For idrettsutøvere er det grenser for hvor lenge de kan trene før effekten blir negativ. Det samme gjelder for barn. I dag ”trener” en ungdomsskoleelv i like mange timer på skolen i året som Marit Bjørgen trente på å bli verdensmester på ski (800 – 900 timer). I tillegg trener barna hjemme med lekser! Og det til tross for at vi vet at barn, til forskjell fra voksne, lærer best gjennom lek. Vi erfarer i Digermulen at når barna slipper å jobbe overtid, får de tid til å fordøye det de har lært og møter uthvilte og med god samvittighet til en ny dag.

Leksefri skole er ikke til hinder for å øve skolearbeid frivillig og av lyst, gjerne etter avtale med og tilrettelegging fra skolen. Forskjellen er at en leksefri skole fratar ikke selvrespekt og motivasjon for å lære fra de barna som ikke takler leksene. 

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags