Knekking av kjønnskoden i skolen

Likestillingssenteret er positive til mer kunnskap om kjønnsforskjeller i skolen

Likestillingssenteret er positive til mer kunnskap om kjønnsforskjeller i skolen Foto:

Av
DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

LeserbrevLikestillingssenteret er positive til at regjeringen har oppnevnt et ekspertutvalg for å frambringe mer kunnskap om kjønnsforskjellene i skolen. Utvalgets oppgave er å se på årsakene til at gutter gjør det dårligere enn jenter og hvorfor kjønnsforskjeller oppstår. Utvalget skal komme med forslag til tiltak for å jevne ut skjevheten mellom kjønnene. Temaet er forholdsvis lite utforsket, sier utvalgets leder og direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg. Det er imidlertid gjort noe forskning på området.

Kjønn, sosioøkonomisk og etnisk bakgrunn

Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo har kommet med innspill i den offentlige debatten om gutters frafall i skolen. Bjerrum Nielsens forskning gir kunnskapsstatus om dagens situasjon, og som hun selv skriver i en kronikk i Aftenposten 25.februar i år, er det muligens like relevant å åpne problemstillingen til ikke å omhandle bare kjønn, men også sosioøkonomisk og etnisk bakgrunn. Hensikten med dette er at vi får mer kunnskap om elevene som sliter med skolegangen, uavhengig av kjønn.

Prinsesser eller pirater med i ryggsekken

Videre bør utvalget benytte kjønnsforskningen som en av flere innfallsvinkler til å få mer kunnskap om et stort og sammensatt tema. Barna som starter skolegangen i disse dager har vokst opp i omgivelser der leker og aktiviteter ofte er forankret til hvilket kjønn de tilhører. I utvalget av for eksempel gåstoler til spedbarn, lego og superhelter i barnebøker finnes det eksempler på hvordan det appelleres ulikt til gutter og jenter. Der guttenes superhelter formidler et budskap om fart og høyt aktivitetsnvå, er budskapet til jentene rettet mer mot å være prinsesse, snill, pen og tålmodig. Denne forskjellen kan bidra til at jenter og gutter er ulikt rustet når de starter skolen. Spørsmålet er da: I hvilken grad finnes det ulike normer og forventninger til jenter og gutter som påvirker evnen, viljen og lysten til læring?

Ulike forventninger

Forskjellen i forventninger er interessant å se nærmere på uavhengig av hvorvidt vi mener jenter og gutter er ubetinget biologisk forskjellige fra naturens side i sin atfard, eller om vi mener at kjønn er noe som blir kulturelt skapt i samhandling mellom mennesker. Finnes det noen bevisste eller ubevisste forestillinger hos lærere og elever at det er mer akseptabelt for gutter å ha en atferd som virker hemmende for læring enn for jenter? Er det mer akseptabelt for guttene å være «bajas», utfordre læreren eller innta en holdning til undervisning og lekser på en måte som gjør at guttene oppnår dårligere resultater? Mer inngående svar på disse spørsmålene er viktig for å belyse i hvilken grad generalisering rundt kjønnskategoriene er med på å hemme eller fremme evne til læring, og i hvilken grad elever av alle kjønn lykkes eller ikke lykkes i klasserommet. Et kjønnsteoretisk perspektiv er helt nødvendig hvis vi ønsker å knekke kjønnskoden i skolen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags