I Steinerskolen forventer vi ikke at barna skal være klare for skolen når de starter i 1.klasse

REFORM: – Det var en forutsetning for 6-årsreformen at leken skulle stå i sentrum, men Kunnskapsløftet i 2006 innførte nye læreplaner der barnehagepedagogikk ble skjøvet til side og erstattet med skole, skriver artikkelforfatteren.

REFORM: – Det var en forutsetning for 6-årsreformen at leken skulle stå i sentrum, men Kunnskapsløftet i 2006 innførte nye læreplaner der barnehagepedagogikk ble skjøvet til side og erstattet med skole, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerI 1997 ble 6-årsreformen innført, med skolestart for 6-åringene. Det var en forutsetning at leken skulle stå i sentrum, men Kunnskapsløftet i 2006 innførte nye læreplaner der barnehagepedagogikk ble skjøvet til side og erstattet med skole.

Alle barn er forskjellige. Det er derfor viktig at vi stimulerer alle sanser i innlæringen og at undervisningen varierer mellom teori og praksis. Når barna går inn i en skolehverdag allerede fra de er 6 år, er det for de fleste en stor overgang fra barnehage. Vi som har barn i skole, husker vel alle hvor utrolig små de var der de stod første skoledag. En altfor stor sekk, store øyne og små kropper. Det er naturlig for de fleste i denne alderen å være i bevegelse og oppdage verden gjennom bevegelse og aktivitet. I Steinerskolen har vi hele tiden hatt en myk overgang fra barnehage til skole.

Vi mener det er viktig at det finnes forskjellige tilbud innen opplæring også i barneskolen. Steinerskolen er et av flere tilbud.

I Steinerskolen forventer vi ikke at barna skal være klare for skolen når de starter i 1.klasse. Evnen til å arbeide konsentrert med én ting av gangen trenger ennå å modnes, og det skjer lettest når også kroppen er engasjert. Derfor er leken 1. klassingens viktigste inngangsport til ny kunnskap om verden og seg selv, til selvstendighet og kommunikasjon, nye praktiske og motoriske ferdigheter og ikke minst til sosiale spilleregler, verdier og etikk. Dette året får barna mulighet til å gjøre seg ferdig med småbarnsalderen ut fra deres naturlige ønske om å erobre og mestre verden, først og fremst med kroppen.
Barna lærer praktisk tenkning gjennom å delta sammen med, og etterligne, de voksne i praktiske arbeidsprosesser. Gjennom gjentatte, varierte og nære sanseinntrykk får barna oppdage de elementære naturlovene og opparbeide tillit til egen observasjonsevne. All språklig og matematisk begrepsutvidelse skjer gjennom praktiske aktiviteter.

I Steinerskolen lærer barna akkurat det samme som i offentlig skole, men i en litt annen rekkefølge, og med andre metoder. Vår lærerplan er offentlig godkjent.

Det er trist om barna våre kun skal lære i teorien. Vi mener det også er behov for kunst og praktiske fag i skolen, for at vi skal utvikle oss som mennesker. Det er utrolig viktig at alle barn skal få kjenne på mestring i skolehverdagen. Noen barn mestrer det praktiske bedre enn det teoretiske, de må også få mulighet til å lære slik de lærer best.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags