Vi trenger hele Godspakke Innlandet

Av
DEL

MeningerBestyrerne i allmenningene på Sør-Hedmarken, Endre Jørgensen, Magne Svenkerud og Gaute Nøkleholm, kritiserer i et leserinnlegg i OA mandag Mjøsen Skog for å støtte ny terminal på Rudshøgda. Vi finner derfor grunn til en oppklaring.

Godspakke Innlandet ble lansert i november 2016 og inkluderer en rekke tiltak, blant annet nye tilsvinger, nye tømmer- og godsterminaler og elektrifisering av strekningen Kongsvinger-Elverum-Hamar. Godspakke Innlandet er en storstilt satsing på jernbanen i vårt område. Hensikten er å øke kapasiteten i jernbanenettet, legge til rette for mer effektiv godstransport på bane og redusere biltransport og transportkostnader. For skognæringen som transporterer store volumer over lange avstander, er det viktig. Godspakke Innlandet er også viktig i et klimaperspektiv.

Vår klare oppfatning er at alle tiltak innenfor Godspakke Innlandet må gjennomføres – så raskt som mulig. Denne oppfatningen deler vi blant annet med Glommen Skog og Viken Skog. For oss er det å jobbe for at hele Godspakke Innlandet blir gjennomført så raskt som mulig, et uttrykk for at vi tenker helhetlig.

I leserinnlegget skrives det mye om terminalen på Kongsvinger som inngår i Godspakke Innlandet. Ja, terminalen på Norsenga i Kongsvinger er sprengt og må få økt kapasitet. Det er det ikke uenighet om. I likhet med gjennomføringen av resten av Godspakke Innlandet, ønsker vi Norsenga utbedret så raskt det lar seg gjøre.

I 2016 utførte NIBIO beregninger for å finne fram til optimal terminalstruktur på Østlandet. Konklusjonen var at det burde bygges nye terminaler på Hauerseter ved Gardermoen og på Rudshøgda. Disse terminalene inngår også i Godspakke Innlandet og ble fulgt opp i Nasjonal Transportplan 2018-2029 som Stortinget vedtok sommeren 2017. Det samme gjør selvsagt Norsenga.

Litt avlastning av Norsenga blir det når tømmerbiler som i dag går til Norsenga fra Hauerseters og Rudshøgdas nedslagsfelt, etter hvert kan kjøres til de nye terminalene. Presset på Norsenga er like fullt så stort i dag at det ikke er tvil om at Norsenga må utbedres så snart det er praktisk mulig.

Mjøsen Skogs oppfatning er for øvrig at dagens terminaler på Sørli i Stange og Hovemoen i Lillehammer er viktige og må bestå. Det var knyttet usikkerhet til Sørli som følge av InterCity-utbyggingen. Vi var derfor glad for at konsernsjefen i Bane NOR bekreftet at Sørli vil bestå som terminal under jernbaneseminaret som Norges Skogeierforbundet arrangerte på Gardermoen 14. mai i fjor. På samme seminar presenterte Jernbanedirektoratet status for handlingsprogrammet for jernbanesektoren. Der framgikk det blant annet at nye terminaler på Rudshøgda og Hauerseter ble forventet tatt i bruk i 2022. Ny terminal på Kongsvinger var på dette tidspunktet ikke tidfestet.

Jernbanemyndighetene har så langt gitt næringen tilbakemelding om at det ikke er behov for å prioritere mellom tiltakene i Godspakke Innlandet. Da er det heller ingen grunn til å gjøre det. Vi er jo av den oppfatning at alle tiltakene i Godspakke Innlandet må gjennomføres så snart det lar seg gjøre.

Å skape usikkerhet rundt dette vil medføre kun én ting; at det blir brukt mindre ressurser på å få tømmer fra vei til bane. I leserinnlegget argumenteres det mot behovet for terminal på Rudshøgda. Ny terminal på Rudshøgda er imidlertid av stor betydning. Det er bl.a. snakk om å spare 11 mill. kr i året når denne terminalen kommer på plass.

De nye tømmerterminaler skal ligge ved Gardermoen, der E6 og E16 møtes, og ved Mjøsbrua, der E6 og Rv 4 møtes. Dette er viktig for skogeiere i Vestoppland og derved for blant andre andelseiere i Mjøsen Skog i Gjøvik-Toten. Da skulle det bare mangle at ikke Mjøsen Skog understreker at også Rudshøgda fortsatt skal være en del av Godspakke Innlandet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags