Krevende, men viktig

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Meninger 

Mandag 22 januar uttaler politiet på lensmannskontoret i Lunner og Gran at det i fjor var 34 overgrepssaker på Hadeland. Det blir også sagt at dette gjelder særlig mindreårige barn, og at dette er krevende, men viktig. Jeg synes dette er skremmende, men det er positivt at politiet jobber som de nå gjør med slike saker på Hadeland.

«Det er veldig viktig for meg. Overgrep mot barn er noe av det viktigste vi etterforsker. Barn er sårbare og trenger vår beskyttelse. Det overskygger alt annet for meg», sier lensmannsbetjent Mari Hvinden Grønvold i OA. Det må ikke være noen tvil, det arbeidet politiet på Hadeland gjør, er krevende, men også meget godt og noe av det viktigste de gjør. Jeg håper at denne innstillingen ikke bare er på Hadeland, men kan gjelde politiet på Innlandet generelt.

Overgrepssakene bare øker på Innlandet, sier påtaleleder Kjell Kristian Ukkelberg. I fjor var det 476 anmeldte sedelighetssaker i Innlandet politidistrikt. Han bekrefter i GD at det i 2017 var 530 liknende saker, så det er en liten nedgang, men det behøver vi ikke å glede oss over. For de stakkars barna og unge som utsettes for dette, er frykten og erfaringene meget dårlige. Gledelig er det at Innlandet har den høyeste oppklaringsprosenten i landet totalt. Påtaleavgjorde saker der barn er involvert har en oppklaringsprosent på 60,3.

På meg virker det som at politiet på Innlandet gjør en meget god innsats på dette området, og det skal de ha takk for! Men vi som samfunn skal ikke være tilfreds med forholdene. Det ser ut til at det nå er mer rom for å varsle om slike saker. Det er en god utvikling at flere nå våger å anmelde slike overgrep enn hva det var tidligere, og det er godt at disse hårreisende overgrepene nå får et navn, og at politiet tar dem på alvor.

Det har vært slik tidligere, at folk ikke våget å anmelde, og det var taushet over alt. Vi skal nå glede oss over den åpenheten som nå skjer. Det var ikke slik i min barndom og ungdom. Vi ble ikke trodd, og hvem skulle vi si det til? Nei, det var ikke mulig på 1950-1960-tallet.

Men etter tallene som politiet nå oppgir, bekrefter at det fortsatt finnes mange som ikke våger å si fra, eller anmelde. Daglig blir nye overgrep tema, og vi oversvømmes av nye saker. Og det er beklagelig. Man frykter at det fortsatt skjer slike overgrep, uten at det anmeldes. Og jeg undres over hva som egentlig skjer i vårt samfunn, og hva som gjør at vi har fått et så sterkt sex- orientert samfunn? Nå snakkes det, og skrives om i dagspressen. Overgrepene bare øker. Det er en skremmende utvikling, at stadig flere barn og unge utsettes for slike overgrep!

Hva kan vi gjøre for å forhindre en ytterligere negativ utvikling på dette området? Det er det vanskelige spørsmålet, men jeg tror at foreldrene, skolene og samfunnet generelt sett må gi større åpen debatt om dette, og skolene må gjøre dette til en ordinær innsats overfor barna og de unge, slik at det blir naturlig med åpenhet og anmeldelse om overgrep! Jeg selv ble utsatt for slike seksuelle overgrep i min barndom, og var godt voksen da jeg turde å si fra om det. Nå kan barn og ungdom gjøre det, og det er et stort framskritt!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags