Gå til sidens hovedinnhold

Sarromaa-kronikk: Suppe på en spiker

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I sommerferiene drar jeg gjerne en tur til Vestfossen kunstlaboratorium, som i de gamle lokalene til Vestfossen Cellulosefabrikk har blitt et av landets ledende gallerier for modernistisk kunst. Det er mye forskjellig å se, malerier malt med en død manns hånd, muselik på formalin og heftige videoinstallasjoner. På veien hjem en sommer stoppet jeg hos en slektning som er jordbærbonde ved Hokksund. Da jeg fortalte at vi hadde vært i Vestfossen svarer han: «Det er ikke kunst det som er der, vet du. Det som er kunst er at de får noen til å komme og se på det». Jeg får assosiasjoner til replikken når jeg leser kronikken til Sarromaa og ikke minst reaksjonene etterpå. For å omformulere replikken fra min slektning: «Det er ikke satire dette vet du, det satiriske er at noen gidder å kommentere det».

Sammenlikningen med Vestfossen er likevel urettferdig mot kunstlaboratoriet. Det viser faktisk spennende og provoserende utstillinger. I motsetning til dette er Sarromaas kronikk både substansløs og umorsom. At Gjøvik er traust og harry har vi hørt før. Det mest substansielle ved kronikken er debatten om hundepark, som knapt nok kan sies å ha vært en debatt og Sigmund Hagens aprilspøk om Gjøvik som homobyen. At Sigmund Hagen synes dette er satire på høyt nivå kan kanskje forstås. At ordfører Bjørn Iddberg føler seg forpliktet til alvorstynget å svare at kritikken er usaklig og surmaget kan vel også forstås. Som ordfører må en kanskje reagere. At OA spanderer to helsider på kronikken ved å spørre hele Gjøvik-eliten fra regiondirektør i NHO Åge Skinstad til statssekretær Christl Kvam og skipresident Erik Røste og til overmål får seriøse og alvorstunge svar, framstår derimot som påfallende. Om framstøtet er tegn på en tydeligere tabloidisering fra OA-redaksjonen, er det synd.

Det er fint med en debatt om Gjøvik og hvordan byen både kan bli bedre og mer profilert, men en bør forvente at folk som får tildelt kronikkplass gir inntrykk av at de har vært der. Om Sarromaa er «en drivende dyktig samfunnsdebattant» som hun framstilles som, må kunne diskuteres. Og i alle fall blir det sørgelig om hun gjennom lettvinte, substansløse tabloidiseringer skal legge premissene for en slik debatt. Derfor er det både påfallende og trist at både redaksjonen i OA og samfunnsstøttene hopper på og lar debatten foregå på kronikkens premisser. Et bedre bilde av denne saken enn replikken om Vestfossen kunstlaboratorium er dermed kanskje også HC Andersens kjente eventyr om keiserens nye klær. Som vi husker gikk keiseren naken, mens folk jublet og roste hans nye klesdrakt: «Gud hvor keiserens nye klær er makeløse». Det stoppet ikke opp før en liten gutt ropte: «Men han har jo ingen klær på!» Selv om jeg er en gammel gubbe, er dette et forsøk på å innta den lille guttens rolle.

Kommentarer til denne saken