En gedigen, ekskluderende kjøpefest?

LÆRING: – De lærer seg å jobbe sammen, bli enige om ulike prioriteringer, om økonomi, om å ta ansvar i ulike roller. De lærer at de må jobbe mer for å kunne bruke mer, skriver en russepappa.

LÆRING: – De lærer seg å jobbe sammen, bli enige om ulike prioriteringer, om økonomi, om å ta ansvar i ulike roller. De lærer at de må jobbe mer for å kunne bruke mer, skriver en russepappa. Foto:

Av
DEL

LeserbrevMye skriverier om russebusser hvert år i mai og forfatter, foredragsholder og blogger Vilde Hansen velger en svært tabloid vinkling i sitt innlegg lørdag 4. mai. Fikk du mange likes på denne?

Når man leser overskrift, ser på tegning og leser tekst vil mange kjenne seg igjen. Selv om noe kan være riktig forsterkes myter som om de var gyldige for alle. Men er det riktig å generalisere på denne måten du gjør? Er du ikke redd for å stigmatisere mange russ og foreldre i din egen by?

Jeg er ingen forsvarer av utviklingen du beskriver når det gjelder omfang av russetid, utstyr og høy musikk natten gjennom. Det siste vet jeg russebussene har innarbeidet regler for i tettbebygde strøk. Jeg sitter dessuten i «glasshus» siden jeg er pappa til en av guttene på russebussen «Faenskapet», hvor navnet skjemmer ingen.

Siden du velger en tabloid vinkling som generaliserer og underbygger mytene utfordrer du også meg som forelder og jeg synes det du skriver blir feil. Det kostet meg ikke lang tid å tilbakevise dine myter punkt for punkt.

Ekskluderende eller inkluderende?

Jeg kjenner mange av disse guttene helt fra barnehagen og senere i ulike aktiviteter som for eksempel fotball i FK Gjøvik-Lyn. Senere har flere av guttene kommet til i årenes løp. De er en svært sammensveiset gjeng, men er de ekskluderende av den grunn? Absolutt ikke! Noen av vennene har selv valgt å ikke delta på bussprosjektet, men er likevel inkludert og får aksept for avgjørelsen. For dem som kjenner deres verdier og holdninger vet at de er inkluderende. Jeg mener du derfor blander og fremstiller punktet feil.

En gedigen kjøpefest bare for de rike?

Allerede i 1. klasse av videregående startet de planlegging av bussprosjektet som nå er i gjennomføring. De har hatt mange dugnader som har gitt inntekter helt frem til nå. Selvsagt er noen av dem mer aktive enn andre og slipper unna med mindre egenbetaling.

Totalbudsjettet for prosjektet avhenger av helt andre faktorer enn foreldrebetaling som tegningen illustrerer. Faktorene handler i større grad om valg de har gjort på både kostnads- og inntektssiden, som: hvor mye er de villige til å betale for bussen, endring av interiør, lakkering, sanger, for deltakelse på treff eller for å oppnå gunst hos prisutdelere på ulike treff.

Alle valgene har de gjort sammen, selv om det helt sikkert er ulike ambisjonsnivåer blant medlemmene om størrelse på budsjett. De har gjort prioriteringene selv. Vi som foreldre har ikke involvert oss da vi mener de må ordne opp selv. Det har de klart.

De har ikke valgt den dyreste bussen, de har valgt å ikke gjøre særlige endringer i interiør, de har lagd russesanger selv, de har bidratt aktivt i design av logoer og tema. De har valgt å prioriterte lyd og lysanlegg og har forhandlet frem en god leieavtale.

For oss som foreldre har ikke bussprosjektet fremstått som en gedigen kjøpefest som ekskluderer – det har kostet oss vesentlig mindre i egenandel enn inntektene de har skapt fra dugnader. Alle foreldre kjenner i dag til hva deltakelse i idrettslag, pluss utstyr koster. Forskjellen her er at ungdommen styrer prosjektet selv, skaffer inntekter, betaler regninger og lærer.

Jeg mener din framstilling er feil.

Samskaping

De lærer seg å jobbe sammen, blir enige om ulike prioriteringer, om økonomi, om å ta ansvar i ulike roller. De lærer at de må jobbe mer for å kunne bruke mer. Jeg tror også at de har lært at russeleverandørene kan være grådige og utnyttende.

På mange måter vil jeg betrakte prosjektet som en forsmak på arbeidslivet. Sette seg felles mål, prioritere, kravstille, kjøpe etter evne, risikohåndtering, samarbeid med andre. Jeg ser at du med liten skrift vektlegger læringen av samarbeidet som positivt, men det kommer helt i skyggen av overskrift, illustrasjonstegning og det som skrives. Burde du heller ikke vinklet overskriften positivt slik: «Russens samarbeidsevne i en travel og utfordrende eksamenstid!»

Feste eller skole?

Jeg tror ikke man trenger å velge enten eller. Slik jeg kjenner guttene kjører de hardt på begge delene. I russetiden er det svært liten aktivitet i undervisning og minimalt med innleveringer (selv om det sikkert varierer hos den enkelte). Det er fullt mulig å stå over noen «rullinger» når det ikke passer. Jeg mener derfor også her at din framstilling blir feil.
Jeg var på årets russerevy hvor russen selv tok opp disse tema du referer til ved Porsgrunn med høy selvironi. Mange av dem har også sydd en synlig merkelapp på russedressen hvor det står: «et nei er et nei». Tror derfor heller ikke at denne karakteristikken kan klebes til dem som har valgt et russebussprosjekt og din framstilling blir feil også her.

Håper tilbakemeldingen kan korrigere den tabloide framstillingen mange medier og du benytter for å underbygge myter, oppnå mersalg av avisnyheter eller få flere likes. Det er ingen tjent med.

I går fikk jeg høre at bensinstasjoner (for eksempel på Brumunddal) nekter å selge mat til sultne russebussrullere på nattetid i frykt for å bli rundstjålet? Da har medieskapte fordomsfulle holdninger fått direkte konsekvenser for en hel gruppe som er diskriminerende. Har bensinstasjonene egentlig lov å nekte en gruppe å kjøpe mat?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags