De fortjener stående applaus!

BRAGD: – De fortjener stående applaus for alt arbeidet med russebussen, skriver russemamma.

BRAGD: – De fortjener stående applaus for alt arbeidet med russebussen, skriver russemamma. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet er vanskelig ikke å bli engasjert når overskriften «En gedigen, ekskluderende kjøpefest» ruller over nyhetsbildet. Kanskje spesielt fordi illustrert tegning viser en hånd over buss med påskriften «forelder». Illustrasjon viser en sterk antagelse om at det er foreldre som gjør russebussdrømmen mulig. Så utrolig langt fra sannheten! (Iallefall for de aller fleste).

Det er provoserende at enkelte tar seg friheten til denslags antagelser. Og ja, vi lever i et kommersielt samfunn – hvor enkelte ser sitt snitt til å utvikle konsepter tilpasset etterspørselen. På den annen side, hva skulle vi gjort uten pådrivere, nyskapere, potensielle og nåværende kapitalister/skapere av fremtidens arbeidsplasser?

Selv er jeg russebuss «Død Snø»-mamma og har levd rett på utsiden med insideinformasjon om busskonseptet i tre år. I tre år har disse guttene satt mye annet til side. De har satset fritid, penger og dugnadsinnsats, nettopp for å nå et felles mål.

Fy flate, for en bragd! De fortjener stående applaus!

Eneste foreldre«betalingen» som har blitt forespurt er noen få vaktordninger på fester de selv har arrangert, oppbevaring av toalettpapir og 50,-kroner per forelder på dagen for foreldrerulling.

Hvem er forresten ekskludert? På samme måte som når man kan søke jobb, kan man også her søke rulleplass (tro du meg, omlag 2500 kroner medgår i drivstoffutgifter hver kveld) for kroner 100. De driver i så måte hverken veldedighet eller business, men er i overlevelsesmodus og absolutt inkluderende.

Tør forresten å faktisk uttale at samtlige videregåendeelever hadde likt startpunkt. Noen turte ikke satse, noen turte. Den lille enkle forskjellen på de stakkars få ukene de kan feire at 13-års skolegang er over. Hva er galt med det?

Har selv oppdratt tre russ, hvorav to såkalt vandreruss og nå sistemann på buss. De har samme utgangspunkt og oppdragelse, men ulikt tankesett? Noen vil mer av én ting, andre vil mer av noe annet. Alt er greit, så lenge de skaper seg selv et godt utgangspunkt for å være lykkelig – med seg selv.

Når det kommer til selve tidspunktet for utøvelse/innfrielse av «gevinsten» er jeg faktisk enig. Det bør revurderes.

De beste ønsker for russefeiringen, klem fra superstolt russemamma (uansett vandre- eller bussruss)

Wenche Skjellerud

Student, økonomi og ledelse - NTNU

Gjøvik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags