Ulveåret 2017

Av
DEL

Meninger 

Norsk ulveforvaltning er en surrealistisk opplevelse. Her noen «høydepunkter»: Omtrent på denne tiden i fjor sa Helgesen nei til nedslakting av ulven som Rovviltnemndene hadde gitt tillatelse til å felle. Rovviltnemnd region 5 (Hedmark) og 3 (Oppland) la ned sine verv i beste barnehageunge-stil. De var vant til å få det som de ville, og synes det var blodig urettferdig at KLMD blandet seg bort i at de fylle havresekkene sine. Etterspillet av Helgesens vedtak ble noe av det mest surrealistiske man har sett fra norske politikere til nå.

Norske stortingspolitikere (ikke alle, men sjokkerende mange) viste en gang for alle at de er høye på seg sjøl og tror de står over norsk lov, lover som de selv har vært med på å stemme fram. De samme politikerne mente også at deres tolkning av loven var riktigere enn toppjuristene i Justis Og Beredskapsdepartementet. Surrealistisk var det også at store nyhetsformidlere som VG, Klassekampen (ekstra sjokkerende) m.fl. ikke har fått med seg at norsk lov står over Stortinget.

Klimaks ble nådd da selveste stortingspresidenten (Olemic Thommesen, Høyre) sto på Løvebakken og demonstrerte mot sin egen regjering.

På vårparten fant politikerne ut at rovviltforskriften ikke passet deres personlige interesser. Derfor endret de den og det ble åpnet for felling av dyr som truet offentlige interesser av vesentlig grad (les elgjakt) og påførte befolkningen frykt. Bukken passer havresekken der med andre ord.

I mai kom det inn en svensk streifulv i Hurdal-Hadeland-Toten området. Katastrofealarmen gikk. Erna Solberg kom i helikopter, TV2 hadde direktesending fra katastrofeområdet og hos VG kunne man få varsel når ulven angrep neste gang. Streifulven forsynte seg godt. At den var svensk lot det ikke til at Bondeorganisasjonene vektla mye i etterkant. Helgesen fikk skylda og de ønsket stående fellingstillatelse på all ulv. De viste også at de ikke fulgte godt nok med i naturfagtimene. Ulven skulle ikke være utenfor ulvesonen ifølge dem. At en ulv på streif i ekstreme tilfeller kan legge bak seg 20 mil i døgnet, har gått dem hus forbi. De ønsket heller ikke å benytte seg av 30 års forskning som viser at det er hovedsakelig svensk streifulv som tar sau på norsk utmarksbeite. Totalt resistent for fakta, med andre ord.

1. oktober startet lisensjakta på ulv. At det i det hele tatt er lisensjakt på en truet art er absurd. I slutten av oktober ble en genetisk viktig ulv skutt på Koppangskjølen (av en det sies ikke har spesielt godt forhold til ulv). Dette visste selvfølgelig ikke jegeren, som mest sannsynlig driter i at den var genetisk viktig, da Rovdata ikke hadde analysert ulvens DNA. Prøver ble allerede innhentet i august. Presis forvaltning av en truet art?

På slutten av året kom Tine med en melkekartong der det oppe i et hjørne var avbildet en ulv. Dette gikk ikke upåaktet hen og begrepet «stay krenka» nådde nye dimensjoner. At 99 % av protestene kom fra (plutselig) landbruksinteresserte jegere gjorde det ekstra komisk.

Dette var egentlig bare en liten prøvesmak på annerledeslandet Norges forhold til ulv gjennom 2017. Måtte 2018 bli mindre surrealistisk og absurd.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags