Ja til forvaltning av rovdyra

Av
DEL

I Oppland høster vi gras på utmarksbeite til en anslått årlig verdi på 140 millioner kroner. Dette gir oss mat på bordet og et åpent og levende kulturlandskap. Vi har store setergrender og flotte landskapsvernområder som er vernet pga. artsmangfold. Dette artsmangfoldet kommer av et ganske intensivt beitetrykk gjennom generasjoner. Skal vi bare stryke bort dette flotte matproduserende landskapet med ett pennestrøk?

Ulvesona utgjør 5 % av Norges landareal, dyrka mark 3%. Skal vi ikke kunne bruke utmarka til å produsere mat, har vi et raskt voksende selvforsyningsproblem. For ikke å snakke om livskvaliteten til oss som bor på bygda. Utmarka nyttes både til levevei og rekreasjon.

Vi har hatt store tap til ulv i Oppland i år. Hadeland og Toten har hatt ulveangrep i ti uker, rundt 1000 sau er borte. Dette selv om de aller fleste ikke kom på sitt vanlige beite i år. Denne ulvetispa har påført samfunnet kostnader for flere titalls millioner i år.

Jerven er den som forsyner seg mest med sau hos oss i Oppland, år etter år. Det er nesten dobbelt så mye jerv i fylket som vedtatt bestandsmål. Midt- og Sør-Gudbrandsdal har de største tapene. I sommer har de i tillegg til jerven også hatt besøk av ulven.

Det er et minimum at Stortingets vedtatte bestandsmål faktisk følges. Vi ute i distriktene kan ikke leve med at lovlig fattede vedtak skal treneres på denne måten som WWF legger opp til nå. Juridiske spissfindigheter kan ikke få lov til å ødelegge enda en vinters mulighet til å få regulert ulvestammen. Vi har en todelt målsetting om at vi skal ha både beitedyr og rovdyr i Norge. Skal vi få til det, må rovdyrbestanden reguleres. Hvis ikke kommer skadepotensialet i Oppland etter hvert til å bli ganske lite. Det blir ikke mye tap når beitedyra er borte ...

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags