Apartheid, krokodiller og ulv.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Leserbrev" Jeg klappet en gang en krokodille i Afrika "

Karen Blixen får ha meg unnskyldt for min frimodige bruk av hennes berømte åpning av " Mitt Afrika " men opplevelser fra denne turen følger meg og fører meg tilbake til dagens rovdyrpolitikk i Norge. Stedet: et inngjerdet område med grønnslimete sumpvann, Sør Afrika.

Hånda berørte noen meter med døsende død gjennom gitteret. Ryggen på dyret kjentes varm i solbadet. Min afrikanske vert, arbeidet som profesjonell jeger og hadde fortid som oppsyn i flere kjente dyrereservater. Han var hvit sørafrikaner og var vel det vi kan kalle et produkt av sin tid, in et land som ble styrt av et hvitt mindretall. Den tiden var slutt og nye tider skulle komme.

Vær forsiktig, den har drept mennesker, kom det tørt bak ryggen min. Drept, spurte jeg, mens jeg sakte dro handa til meg. Ja, tok noen gutter som ikke klarte å la være å bade, så vi fanget den inn. Skal enten brukes i avl, eller så plasserer vi den et bedre sted. Genetisk viktig.

Hva med topp predatorer, Leopard og Løve? Spørsmålet kom i lyset fra leirbålet, flammene kastet dansende lyskjegler mot Akasietrærne, fulgt av den intense lyden av ei Afrikansk natt. Nei, det går ikke, lager for mye bråk når de bryter ut av reservatet, så her er det vi som er toppredatorer. Blir det for mye antiloper gjør vi jobben med våpen.

Var forresten mye enklere før. Staten bare bestemte at det skulle være reservat, og så ryddet vi landsbyene og jagde dem ut. Bulldoser og et solid spark i baken gjorde susen.

Skal vi ha slike arter, må de gjerdes inne på store arealer, oppsummerte verten, mens flammene sakte trakk seg inn i glohaugen og den siste slurken med Gin Tonic sa at det var natt. Husk lykt, når du går til hytta, Flodhest, var den korte forklaringen.

Dagene var en utømmelig kilde av natur og kulturopplevelser og et av mine første møter av uttrykket, genetisk viktig. Med feil hudfarge, tilhold langt fra storbyene og stemme rett, var du adskillelig mindre verdt enn en menneskespisende krokodille.

Et sprang i tid og geografi. Et lite land langt mot nord, styrtrike fordi vi har dukket ned i krukka med honning, og det meste er bygd opp på penger fra det sorte gull. En nasjon der stadig flere får høyere utdannelse, urbaniseringen øker, og alle har glemt hvor vi får maten vår fra. Vi har fått det for oss at vår natur består av uberørt villmark, og matproduksjon og bosetting i distriktene er unødvendig. En tusenårig nødvendig tradisjon der gras i utmark og fjell beites, byttes mot en usikker framtid med nedleggelse og import av mat, fra en verden som veldig godt har bruk maten sin sjøl. Men vi har penger, kan jo importere, i hvert fall slik det er akkurat nå.

Det største symbolet på at vi lever i perfekt balanse med naturen, er ønsket om å gjeninnføre en utryddet art. ulv. Og da vi er veldig siviliserte er bulldoser og våpen ikke er en del av reservatryddingen, men resultatet og følelsen for de som får sparket i baken, noe av det samme.

Vår hjemlige krokodillefarm er like grønn og slimete som den min Sør Afrikanske venn viste meg. Under overflaten lurer krokodillene. Når storsamfunnet tar fra deg rettigheter og livsstil gjør vi det med papir. Lovgivere, departement, jurister som tolker, organisasjoner finansiert av statsstøtte og akkurat nå på toppen en liten krokodille: lett gjenkjennelig med skjevt smil, kosende med en ulvevalp. Fra dammen siger en blandet lukt av løgn, nedsettende syn på mennesker som prøver å livnære seg av av landbruk. Fra krokodilla med det skjeve smilet, bobler det opp en stank av arroganse og trenering.

Rart å tenke på at han kommer fra partiet som innførte parlamentarismen i Norge. Det har vist noe med at Stortinget og flertallet der skal bestemme hvordan landet skal styres. Det samme partiet kan i dag glatt overse, trenere et stortingsvedtak, mens statsråden smiler og passer på at dårelokkene ligger riktig.

Hos oss er det dyr og mennesker som skal gjerdes inn bak elektriske stengsler, utover det innrammes vi av Nasjonalparker, Verneområder og ulven et symbolarten på prosessen. Etter en av sommerens siste sauemassakrer ble bilder av blod og gørr, så sterkt at det ble tatt bort fra offentligheten. Nei virkeligheten er noe man ikke ønsker å se inn i øynene.

Et ord brukt om menneskebehandling i et fremmed land, beskriver også det du representerer i dagens Norge: Ola Elvestuen. APARTHEID! Du gjør det på en litt mer raffinert måte, men for folk som lever innenfor ulvesona, og de som i stadig større grad merker konsekvensen av dyret også utenfor, er dine handlinger og effekten av dem, prikk like.

I vår hjemlige dam litt over de små, svømmer de virkelig store krokodillene. Det er de som har makt og mulighet til å justere litt på statsrådens oppførsel, og sørge for at han følger opp et stortingsvedtak. Men de ligger stille og døser i sola. Sukkeravgift, bompenger, kultur og det å lede det hele, tar all deres tid. Så de ligger helt i ro og synes egentlig at det som skjer er helt i tråd med et velfungerende demokrati, bare de får regjere. Og trygge er de, skulle noen glemme å fore et halvt års tid, er de i godt hold, så det takler de godt.

Tanker som de jeg kommer med her, gjør at det sakte kruser i vannflata, det klaprer i tenner fra små krokodiller og de samler seg til hogg. Gjerne raskt og fra bakhold.

Men jeg smiler mot gjørmedammen og er ikke spesielt nervøs: Har klappet krokodiller før.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags