Og det har vi bestandig ment

Av
DEL

LeserbrevUnder behandlingen av den andre rovviltmeldinga den 19. juni 1997 siterte saksordfører Gunn Karin Gjul den svenske miljøvernministeren, Anna Lindh, fra Stortingets talerstol:

”Det er riktig at vi skal ha et samarbeid mellom Norge og Sverige, men vi forutsetter at hvert land skal ha levedyktige rovdyrbestander”. Og så fortsetter Gjul: ”Begge de to svarbrevene som er kommet fra sekretariatet i Bernkonvensjonen det siste året, fastslår også det faktum at Norge har en klar forpliktelse til å bygge opp egne levedyktige rovdyrbestander. Konvensjonen kan ikke leses slik at det selvstendige ansvaret kan overlates til våre naboland.”

Gjul tok feil. Ingen av de to brevene uttrykte noe slikt. Men både rovviltmeldinga og statsråden formulerte seg som om det var tilfelle. Så Gjul var i god tro – får vi tro - sammen med flertallet av representantene. Grunnen til at dette er viktig, var at det bidro til å få tilstrekkelig mange til å stemme mot sin overbevisning. Slik berget de Thorbjørn Berntsens forslag om å opprette kjerneområder for alle de store rovdyra, derav en ulvesone hvor en genetisk levedyktig nasjonal ulvebestand skulle bygges opp.

Fire år senere var ulvestammen i ferd med å komme helt ut av kontroll, og myndighetene så seg nødt til å slå kontra og ta ut hele ulveflokker. Det store skillet kom i februar 2001 da et vedtak om uttak av Atna-flokken ble godkjent av Oslo namsrett. NRK og resten av riksmediene fikk bare med seg at ulvene skulle dø. Begrunnelsen gikk dem forbi: ”Retten legger til grunn at Norge i henhold til Bernkonvensjonen ikke er forpliktet til å opprettholde en egen levedyktig ulvebestand i Norge.”

Men det virkelig sensasjonelle bestod i at Regjeringsadvokaten klarte å få retten til å tro at Stortinget aldri hadde ment at vi var forpliktet etter Bernkonvensjonen til å ha egne levedyktige bestander! Han ”dokumenterte” til og med sine påstander ved å vise til aktuelt sidetall i både stortingsmelding og komitéinnstilling. Det hele var ren bløff. Men retten bet på og kontrollerte ikke påstandene.

Det gjorde det mulig å tilsløre det faktum at landet i fire år var blitt underlagt et rovdyrregime som det ikke hadde vært flertall for i Stortinget. I stedet for at de ansvarlige ble stilt ansvarlig – med uunngåelig mannefall og opprydding som følge – kunne deres arvtakere nå legge opp kursen videre slik de selv syntes var passende. Under mottoet:”Det har vi bestandig ment”

Nå har vi fått en ny miljøstatsråd som befinner seg på 1997-nivå. «Ulven skal fredes, ikke skytes!», sa Ola Elvestuen foran Stortinget nylig. «Vi skal ha en levedyktig bestand av ulv i Norge!». Nå har Erna Solberg gitt ham ansvaret for å sette Stortingets vilje ut i livet. Hva nå den måtte gå ut på. Følg med!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags