WWFs søksmål mot staten

Av
DEL

Meninger 

Medlem FNR At den organisasjonen som var medvirkende til den ulovlige utsettinga av ulv i Skandinavia på 1970-tallet, i dag driver rettssak mot Staten for å stoppe et lovlig vedtak om å ta ut 42 ulver fra ei ulvestamme som aldri burde vært her, synes jeg virker temmelig malplassert. Men det er ikke vanskelig å forstå når en er blitt kjent med WWFs engasjement for å få bygd opp ei ny ulvestamme i Skandinavia. Hvis det hadde vært noen rettferdighet burde det vært Staten som hadde stevnet WWF og deres medhjelpere for retten, og krevd dem gransket av Økokrim, og forlangt erstatning for alle milliardene dette har kostet skattebetalerne, i tillegg til alle de forferdelige lidelsene disse dyrene har forårsaket etter att de første ulvene med menneskers hjelp rullet inn i Skandinavia på gummijul fra midt på 1970-tallet og fram mot årtusenskiftet.

Forspillet til reetableringen av ulven i Skandinavia var at den svenske Naturskyddsforeningen i 1971 startet opp noe de kalte «Projekt Varg», og som ble støttet økonomisk av WWF. Og planen var at liknende prosjekter skulle startes opp i Norge og Finland. Og grunnen var at mulighetene for en naturlig tilvekst av ulv i Sverige ble regnet som urealistiske; «Då vi endast kjenner til en enda fritt levande varg i Sverige og Norge er det høgst osannolikt med naturlig tilvekst av varg i Sverige.» Disse opplysningene er sakset fra boken «Utsetting av ulv i Norge og Sverige 1976 – 2001.» Dette har ifølge denne boken vært årsak til WWFs engasjement for å bidra til å bygge opp ei ny ulvestamme i Skandinavia.

Også i boken «Vargmannens Testamente» av den svenske forfatteren Nils Norlen kan en lese om WWF’s engasjement for å støtte oppdrett av ulv i svenske dyreparker. Sitat fra boken: «Æven detta år har de av Projekt Varg initierande hegnen vid Skånes djurpark, ekonomisk stødda av WWF og AMS givit gott resultat. Två vargkullar på sammenlagt elva djur føddas och samtliga levde vid årets slut heter det.» Hvorfor dette sterke engasjementet fra WWF for å avle opp ulv i dyreparker hvis ikke hensikten var å plante dem i Skandnaviske utmarker? For øvrig den verste faunakriminelle handlingen i nyere tid.

Og det paradoksale er at WWF får mange millioner kroner årlig fra dem de stevner for retten. Jeg leste nylig at i 2016 viser WWFs årsregnskap at av 95 millioner kroner i forbruk av midler kom 62 millioner fra det offentlige, altså skattebetalernes penger, og da har de jo råd til å prosedere for noe de selv har vært med på å sette i gang?

WWFs talspersoner sier i forbindelse med dette søksmålet mot Staten at «Vi vil ha på plass ein forståing av korleis dette utryddingstrua dyret skal forvaltast.» Her tyr de til usanne argumenter for å fremme sin sak. Å påstå at et av verdens mest tallrike rovdyr er utrydningstruet har ikke noe med virkeligheten å gjøre. Men sannheten er at de vil kjempe med nebb å klør for disse dyrene de ifølge flere kilder har vært medansvarlige for at ble gjeninnført, etter at de av helt nødvendige grunner ble utryddet i Skandinavia siste halvdel av 1800-tallet. Normalt burde de som er ansvarlige for en så grov forbrytelse, og som har forvoldt så mye psykiske og fysiske lidelser mot bestemte næringsgruppe vært gransket av Økokrim for mange år siden, og ilagt strenge straffer. Men dette har vært en villet politikk fra de til enhver tid sittende regjeringer, og derfor har de vært blinde å døve for alle innspill om ulovlig utsetting. Jeg vet om helt konkrete eksempler hvor miljøvernmyndighetene har fått innspill om ulovlig utsetting av ulv. Bl.a. den 20. mars i 2006 fikk Børge Brende, som den gang var miljøvernminister, et helsides brev fra Odd Egil Larsson fra Mysen, om at han hadde observert at fem ulver ble sluppet ut av en bil i grensetraktene mot Sverige, og hvor det i ettertid ble kjørt ut dyrekadaver for å fôre disse i en startfase. Han sendte også med bilder fra disse foringsplassene. Men til tross for at myndighetene her fikk et helt konkret eksempel på ulovlig utsetting ble dette aldri gransket.

Men det er noe myndighetene aldri nevner med et ord, og det er hva den Europeiske menneskerettskonvensjonen sier om denne rovviltforvaltninga. «Når rovdyrene blir en trussel mot utøvelsen av minoritetenes tradisjonelle næringsgrunnlag er det brudd på menneskerettighetene.» Konvensjonen ble i 1999 stadfestet i norsk lovverk, i den såkalte menneskerettsloven og dermed gjeldende for Norge. Rovviltets herjinger med folk og fe er også i strid med FNs konvensjon for kulturelt mangfold. Konvensjonen slår fast urbefolkningens og lokalbefolkningens rett til bevaring av egen kultur og næringer. Dette er konvensjoner WWF, i likhet med andre ulvevern-organisasjoner og ansvarlige myndigheter, unnlater å komme inn på. Menneskerettighetene er underordnet hensynet til ulven.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags