Nikkedukke for rovdyrorganisasjonene

Arkivbilde

Arkivbilde

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

I dagsnytt 18 på NRK 2 den 20. desember ble vi vitne til en Klima- og Miljøminister som har lagt seg flat for rovdyrverneorganisasjonene og som tyr til usannheter om våre forpliktelser i henhold til Bernkonvensjonen, for å redde seg ut av en pinlig situasjon.

Klima og miljøvernminister Vidar Helgesen ble spurt om hvorfor han gjorde om vedtaket om ulvefelling? På det svarte han at «vi har en naturmangfoldslov som er forankret i Bernkonvensjonen, og at vilkårene i loven ikke tillater slik felling, og at vi har forpliktelser til å ta vare på ulv i norsk natur». Dette er ikke riktig. Norge har ingen forpliktelser til ta vare på ulven, det har Oslo namsrett den 16. februar i 2001 slått fast. «Og Bernkonvensjonen sier at før myndighetene gjeninnfører en art, må de forsikre seg om at forholdene ligger til rette for dette. Biologisk sett gir det ingen mening å ha ei målsetting om en levedyktig bestand av ulv i Norge». Til tross for dette har myndighetene fredet ei ulvestamme som det er skrevet flere bøker om at er ulovlig utsatt her. Helgesen hevder at det er lovverket som forbyr felling av ulv, men sannheten er at det er rovdyrverneorganisasjonene som har presset ham til denne avgjørelsen.

Ingen internasjonale konvensjoner kan tvinge et land til å ha store forekomster av store rovdyr som er en fare for etablerte næringer. Det er brudd på menneskerettighetene. I artikkel 27 i FNs Menneskerettskonvensjon heter det at «Når rovdyrene blir en trussel mot utøvelsen av minoritetenes tradisjonelle næringer er det brudd på menneskerettighetene. Konvensjonen ble i 1999 stadfestet i norsk lovverk, den såkalte menneskerettsloven, og er dermed gjeldende rett i Norge. Konvensjonen beskytter etniske minoriteter og deres tradisjonelle næringsutøvelse». – Dette blir totalt neglisjert av dem som bekler det såkalte Klima- og Miljøverndepartementet. For dem teller ikke disse næringsutøvernes rettigheter.

Denne snuoperasjonen fra Helgesen har utløst et skred av medieoppslag hvor han nærmest blir slaktet av mange av sine partifeller, og resultert i en masseutmeldelse fra Høyre.

For meg framstår Vidar Helgesen som ei nikkedukke styrt av de forskjellige rovdyrverneorganisasjonene, og den avgjørelsen han har tatt om å frafalle fellingen av et trettitalls ulver, faller nok i god smak hos MDG, Venstre og SV, som ikke bryr seg om ulven terroriserer Bygde-Norge. Og han får støtte av Statsministeren som på sin Facebookside skriver at «Alt lå til rette for å godkjenne jakten, men så slo Justisdepartementets lovavdeling fast at skadepotensialet ikke var godt nok dokumentert til at regjeringen kunne godkjenne felling». Nei, man kan vel ikke til tillate felling før ulven har etterlatt seg et vist antall maltrakterte sauelik. Og Erna Solberg bryr seg vel ikke om ulven utrydder de dyrene som produserer rødt kjøtt, for disse promper for mye CO₂. Hun foretrekker hvitt kjøtt fra dyr som aldri får oppleve dagslys og norsk natur. Men i likhet med årsaken til Helgesens snuoperasjon er det nok påtrykket fra rovdyrverneorganisasjonene som er årsaken til også hennes helomvending. Hun kan jo ikke risikere å miste velgere? Hun vurdere det vel slik, at ved å rette seg etter rovdyrverneorganisasjonenes vilje, kaprer flere velgere enn de som melder seg ut på grunn av denne snuoperasjonen. Hun bryr seg vel fanden om ulven raserer store deler av beitenæringa bare hun kan få sitte trygt i statsministerstolen?

Før eller siden vil disse urbaniserte partiene til sammen greie å sette en stopper for all beiting av nyttedyr i utmarka. De som virkelig får føle rovdyrtrykket blir ikke hørt, de regnes ikke som fullverdige borgere, sammenlignet med den urbane eliten. Det var under krigsårene det nærmest var en livsbetingelse for bybefolkningen og ha slektninger eller andre bekjentskaper på landsbygda. Da ble det satt pris på dem som produserte mat. I dag som det bugner av alle slags matvarer i butikkhyllene klager de over at det er for lite utvalg. Jeg tror disse trenger en påminnelse om at liknende kriser som mange opplevde under krigsårene kan skje igjen, og da kan det hende at de ikke lenger vil akseptere at de store rovdyrene begrenser mulighetene til å benytte våre verdifulle utmarksressurser i matproduksjonen.

Kommunerepresentant Øyvind Bæk fra Høyre i Trysil, som deltok i debatten, sier de har ulveflokker like inne på tunet. Og at det ikke lenger er noen som kan drive med sau på grunn av store rovdyr, og at de ufrivillig er tvunget til å bo i ei ulvesone. I den forbindelse spurte han Helgesen om han kunne tenke seg å bo på et småbruk med små unger og store ulveflokker på tunet. Det fikk han bare et unnvikende og arrogant svar på. Han hadde visstnok et feriested i Sverige hvor det kunne forekomme ulv.

Maren Esmark, fra Naturvernforbundet, som også deltok i debatten, roste Helgesen for denne snuoperasjonen, ellers var hennes eneste bidrag i debatten, og som hun gjentok hun fler ganger, at 80 prosent av befolkningen ønsker ulv i norsk natur. Den broilergenerasjonen hun tilhører sammen med disse 80 prosentene hun fantaserer om, har vel ingen forutsetning for å bedømme hvilke fysiske og psykiske påkjenninger rovdyrene forårsaker for dem som prøver å livnære seg som sauebonde. Hun kan tydeligvis «så inderlig vel godta den urett som ikke rammer henne selv».

Jeg er enig med de av Helgesens partifeller som mener han hurtigst mulig bør forlate Klima – og Miljøverndepartementet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags