Med liv i magen

Arkivfoto

Arkivfoto

Av
DEL

Meninger 

Til den norske regjering. Jeg vil ikke engang skrive «kjære regjering» for dere har fjernet dere langt unna slike håpefulle høflighetsfraser.

Her er en historie som vil bli sann hvis dere får igjennom forslaget som det er referert til nederst i historien.

Skogen er stille. Like stille som de tassende skrittene fra store labber. De kunne ha tilhørt en stor hund. Men hun er ikke en hund, selv om slektskapet er nært nok. Hun er et – for mange – uønsket element i skogen hvor hun ble født og har vokst opp, og fremdeles lever i.

Det murrer i en sulten ulvemage, men det er også andre ting som skjer inni henne. Hun kjenner liv. Det rører seg av ivrige valper som vokser og nærmer seg tiden da de vil komme ut og oppleve verden. Uskyld med sammenknepne øyne, skjelvende labber og bitte små haler. Og hun vil kjenne morsinstinktet våkne til liv, vaske dem rene og stelle dem i ulvehiet, mate dem fra melketunge patter, verne dem for all ondskap og alle trusler her i verden. Det er nok av den sorten. Hun bor tross alt i en norsk skog.

Reviret hun og maken har valgt, er uheldig for dem. Det er så nært, så alt for nært økonomiske interesser som de to ikke har noen begrep om. Alt de ønsker er å føre slekten og arten videre, slik naturen mente at de skulle gjøre. Føre livet videre. Men det er så altfor mange som ønsker å stanse dette livet, som mener at de to – hun og maken – ikke har livets rett. Ei heller det kullet med ulvevalper hun kjenner bevege seg ivrig i magen.

Hun er valpetung nå. Og sulten. Det er viktig for både henne selv og valpene at hun finner mat. Elgjegerne forsynte seg grovt under jakta og siden det ble utvidet jakttid fordi skogeiere og jegere presset på, har hun vært alene. Økonomiske interesser. Jakt med løshund. Men dette er ord og begrep hun ikke kjenner til. Hun vet bare at maken hennes brått forsvant og hun har vært alene i altfor mange dager. Sulten gnager i magen, hun må ta et valg. Hun klarer ikke å nedlegge en elg alene.

Snøen avslører hvor hun går. De store ulvepotene pynter bakken med vakre spor som sladrer om at det her har gått liv. Men sporene viser ikke at det er liv med liv i magen. Det ville ikke ha utgjort noen forskjell uansett. Hun stanser, løfter snuten, værer, vurderer. Vinden står i retning fra en bondegård og bildene som dukker opp i tankene hennes ved duftene som finner vei i sensitive nesebor, viser ikke tall som omhandler rovdyrerstatning eller avisoverskrifter med bloddryppende sauekadavre. Hun lukter bare mat fra sauefjøset. Kjøtt. Det er lenge siden hun og maken nedla et bytte i skogen og kadaveret er for lengst fortært av resten av næringskjeden – det er mange som trenger mat.

Brått farer hele kroppen sammen i et rykk. Ikke i smerte, ikke enda. Slaget i buken kjennes i hele kroppen, men det tar flere sekunder før smerten eksploderer som en sviende brann og hun klynker mens snøen blir farget rød av blodet hennes. Hun hørte ikke skuddet da det smalt. Hun hører ikke det neste heller, som treffer henne i skulderen, og som hindrer henne i å løpe med kraftige steg vekk fra dette vonde, farlige, dette dødelige.

Det siste skuddet skal avslutte livet. Ikke bare hennes liv, men også de valpene som lå i magen hennes og aldri fikk se dagens lys, som aldri fikk smake på livet eller trekke pusten i frihet i en norsk skog. Fordi en liten håndfull grådige mennesker har klart å presse igjennom sin vilje på tvers av flertallet i Norge. Hun synker sammen i snøen og kjenner kulden mildne smerten, men sorgen i ulvesjela er det ingen som vet noe om når hun merker valpene sparke før døden gir henne fred.

Utdrag fra artikkelen: «Regjeringen fortsetter klappjakt på Norges kritisk truede dyr. NOAH sendte nylig sitt svar på høring om utvidet jakttid på ulv – departementet foreslår at de kritisk truede dyrene skal kunne jaktes fra 25. september til 30. april. Med dette signaliserer miljødepartementet at de synes det er greit å jakte dyr i yngletiden – selv om det er et bærende prinsipp i norsk viltforvaltning at dyrene i denne tiden skal få være i fred.»

Ifølge rovbase.no: «Parringstida (for ulv) er i februar/mars. Etter ni uker fødes valpene.»

Regjeringen: Har dere mistet all empati, all sunn fornuft og alt naturvett? Man dreper ikke dyr i skogen under yngletiden. Er dere – og ulvehaterne – de eneste som gir blaffen i dette? https://debatt1.no/ingen-yngletidsfredning-for-rovdyr-lenger/

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags