Rovviltprioriterte og beiteprioriterte områder – er det forskjell?

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Meninger 

Vi leser at det er færre rovviltskader i år enn i fjor. Veldig bra, isolert sett. Spørsmålet er imidlertid hva det kan skyldes. Er det rovdyrene som er blitt mindre interessert i sau som næringskilde? Neppe! Er det bøndene som er blitt flinkere til å passe på sauen de slipper på utmarksbeite? Jeg tillater meg å tvile på det også, faktisk.

Årsaken er nok heller at det er ført en langt mer «triggerhappy» rovviltpolitikk de siste årene. Et symptom på det kan være historien fra april i vår, der bonde og høyrepolitiker Anders Kiær i Stor-Elvdal, gjennom venner i det politiske apparatet, fikk satt i verk vedtak om felling av en bjørn som så vidt var kommet ut av vinterhiet. Altså månedsvis før en eneste sau hadde kommet ut på beite. Det ligger nær å kalle slikt miljøkriminalitet i offentlig regi.

Et annet symptom er bruken av såkalt hiuttak av jerv for å komme ned på det nøyaktige antall jervekull som ifølge politiske vedtak skal ha rett til å vokse fram. I Oppland fylke er tallet 4. I klartekst betyr det at overskytende jervetisper leites opp vinterstid når de ligger i hi med ungene sine, hvorpå både tispene og ungene kverkes så effektivt som mulig.

I sommer har jeg blitt tilgodesett med en tjeneste fra Fylkesmannen i Oppland. De holder meg, og sikkert en lang rekke andre, kontinuerlig oppdatert via SMS om observerte rovdyrskader og fellingstillatelser som er gitt. De fleste meldingene blir registrert uten at alarmklokkene kimer, som for eksempel melding om at det er igangsatt skadefelling på jerv i Ringebu kommune, sør for Venabygdsfjellet. Det er vel slik det må være, med den rådende politikken.

Jerven har drept eller skadet lam, og området er utenfor ynglesona for jerv – også kalt prioritert jerveområde – i Oppland, som i hovedsak består av kommunene i Norddalen. Det har dessuten etablert seg en praksis med nærmest nulltoleranse for rovdyr i såkalte beiteprioriterte områder. Tilfellet med bjørnen i Stor-Elvdal er et eksempel på det.

Men noen meldinger får ei bjelle til å ringe. Som den aller første jeg fikk: «Fylkesmannen forlenger skadefellingstillatelsen på jerv i Sel og Dovre til mandag 11. juli kl. 12. Bakgrunn i 1 fersk skade i Sletthøområdet i dag.» Skadefellingstillatelsen er siden fornyet flere ganger, etter nye enkeltskader. Det er altså ikke snakk om «massemord» på sau, slik ulven av og til gjør seg skyldig i.

Dovre kommune hører med til det såkalte prioriterte området for jerv, altså yngleområdet. Da må det ligge i kortene at jerven skal kunne leve tryggere her enn utenfor området. Det må også bety – skulle en tro – at de som velger å slippe sau på utmarksbeite i disse områdene, må være beredt på å ta strengere forholdsregler for å unngå tap. Ellers vil systemet med hhv. rovviltprioriterte og beiteprioriterte områder være et reint skuebrød.

Jerven ble faktisk fredet i hele landet i 1982, og den statusen står i prinsippet ved lag. Systemet med soner hvor beitedyr respektive rovdyr skal ha prioritet, stammer fra Rovviltforliket, sist revidert i 2011. Det er liten grunn til å tro at jerven, slik den opplever forholdet til mennesker i dag, oppfatter seg selv som fredet eller at den lever i sitt eget, jerveprioriterte område.

Skal det være nær nulltoleranse for rovdyr i områder prioritert for beitedyr, må det være desto større toleranse i de områdene der rovviltet skal ha prioritet! Myndighetene må sørge for at det ikke også her skjer en glidning den motsatte vegen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags