Ny ulvepolitikk øker konfliktene

Ulv

Ulv

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerRegjeringens forslag til ny ulvepolitikk bærer dessverre i seg et stort potensial for økte konflikter. Norges Jeger- og Fiskerforbund Oppland er skuffet over at regjeringen ikke har lyttet mer til de som berøres mest. Synes vi at dette er greit?

I forslaget som regjeringen har lagt fram for Stortinget, foreslås det grovt sett å videreføre dagens ulvepolitikk. Det vil si et bestandsmål på ulv omtrent som vi har det, samt opprettholdelse av en snever forvaltningssone for ulven å leve i. De som bor på innsiden av denne sonen må fortsatt avfinne seg med å måtte bære de belastningene det er å leve med ulv rundt husveggen. NJFF Oppland mener dette i praksis vil føre til en videreføring av dagens høye konfliktnivå, og at meldingen derfor er skuffende lesning.

En ulvebestand i rask vekst

Norge forvalter den skandinaviske ulvebestanden sammen med svenskene. Denne bestanden er i sterk vekst. I perioden 1983–1990 var det kun registret en familiegruppe med ulv i Skandinavia. Fra 1990 til 2015 er antallet økt til rundt 50 familiegrupper og totalt er det vinteren 2016 registrert nær 500 ulv i Skandinavia. Det er verdt å merke seg at disse ulvene lever i et begrenset geografisk område, som et magebelte som strekker seg fra Glomma i vest og rett østover gjennom Sverige. For de menneskene som lever i disse områdene har det vært en stor forandring å få ulven tett inn på seg. Synet på ulv varierer fra stor fascinasjon til stor skepsis. Undersøkelser viser at skepsisen øker sterkt om du selv må ha ulv i nabolaget. Fem prosent av Norges befolkning bor innenfor den foreslåtte ulvesonen. De må alene bære den byrden det er å ha ulven i sitt nærmiljø.

I stortingsmeldingen skriver regjeringen at: «I en helhetlig vurdering mener regjeringen at hensynet til beitenæringen og ulvens overlevelse må tillegges større vekt enn hensynet til konflikter med rettighetshavere og jegerinteresser.» En slik uttalt prioritering er slik NJFF Oppland ser det helt uakseptabel, ja på grensen til å være arrogant mot dem som blir boende på innsiden av sonen, men som ikke blir hørt med sine interesser og stemmer.

Primært ønsker NJFF Oppland at den trange forvaltningssonen for ulv blir avviklet. Med den eksplosive veksten i den skandinaviske ulvebestanden vi har hatt, må vi forvente et behov for en aktiv forvaltning i årene som kommer. Der vil jakt være det foretrukne virkemiddelet, med en lik jakttid for hele utbredelsesområdet. En styrt lisensjakt er ikke noen utfordring med tanke på å nå det bestandsmålet som Stortinget setter. Familiegrupper som skal utgjøre bestandsmålet og eventuelle spesielt viktige individer kan unntas for jakt. Innenfor denne rammen kan det åpnes for uttak av hele familiegrupper av ulv for å bidra til en bedre byrdefordeling.

Ulven og jakta

Tilbakekomsten av ulven har medført store endringer for den som har hatt tradisjon for å utnytte utmarka i disse områdene til høsting, jakt og friluftsliv. I Skandinavia utgjør elg mer enn 95 % av dietten til ulven. En gruppe ulv dreper i gjennomsnitt 100–144 elg per år, og høster gjennom hele året av det som har vært det høstingsbaserte overskuddet etter langvarig og god forvaltning. Når vi da har omkring 50 slike «jaktlag» i Norge og Sverige, ser man allerede nå hvilke konsekvenser dette får. I de sterkest berørte områder er det slutt på elgjakt, og delvis annen jakt, med bakgrunn i at det ikke er noe overskudd å høste av.

Mange jegere har sluttet å jakte med løs hund av redsel for å miste hunden. Siden 1995 har Statens Naturoppsyn dokumentert eller sannsynliggjort at 126 jakthunder har blitt tatt av ulv. Slikt oppleves svært sterkt for hundeeieren, som både mister en god jaktkamerat og et kjært familiemedlem. Mange legger ned en betydelig innsats i å få fram en god jakthund, så tapet blir stort. Jakt med hund er den foretrukne metoden for mange, både storvilt- og småviltjegere. Det gir en mer effektiv storviltjakt og sikrer rask oppfølging dersom et ettersøk skulle bli nødvendig. For en del småviltjegere er bruk av løs hund eneste reelle alternativ, så som for harejakt og rådyrjakt. Ulvens tilbakekomst får dermed en stor innvirkning for jegere som lever og jakter i de samme områdene som ulven. Ett moment er faren for tap av jakthund, ett annet er at ulven lett kan redusere viltbestander i så stor grad at de ikke lenger er jaktbare.

NJFF Oppland appellerer til stortingspolitikerne, og ber om at også jegerinteressene blir hørt i valg av framtidig forvaltningsmodell for ulven i Norge. Jegerne er klare til å bidra positivt med registrering og praktisk forvaltning innen de rammer som Stortinget setter, men da må vi kunne forutsette at vi også blir lyttet til før beslutningene fattes. Man kan i anstendighetens navn ikke neglisjere jegerinteressene når man utformer ulvepolitikken, for så i neste øyeblikk å be de samme jegerne bidra med en positiv innstilling til den praktiske forvaltningen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags