Gjøviks tomtefestepolitikk

Av
DEL

MeningerAdministrasjonen i Gjøvik kommune har, på oppdrag fra kommunestyret, gått igjennom kommunens cirka 500 festekontrakter. Ikke uventet anbefaler rådmannen at kommunen tar i bruk de muligheter den nye Tomtefesteloven nå gir for å øke festeavgifta for enkelte av kontraktene. Dette vil gi penger inn i kommunekassa, men påføre svært mange store økninger i de kommunale avgiftene.

At private grunneiere benytter seg av muligheten til å øke prisene er vel som forventet, men Tomtefesteloven pålegger ikke stat og kommuner å følge markedsprisen.

Men dessverre har kommunestyret nå vedtatt nettopp dette, og kommunen vil derfor om to år gå over til å justere opp festeavgiften etter markedspris. I løpet av denne to-årsperioden vil enkelte huseiere få anledning til å kjøpe festetomta til en rimeligere pris.

Men administrasjonen har hatt det svært travelt med å få i gang denne prosessen, og de har framstilt det i avisene som om saken gjelder alle kommunens festeavtaler. Dette er ikke tilfelle, og det er flere eksempler på at kommunen tidligere har tatt for høg pris i forhold til Tomtefestelovens bestemmelser når huseiere har kjøpt tomta. Det er også stor usikkerhet om hva slags pristilbud de som har festetomter eid av kjerka vil få ved ønsket tomtekjøp. Det er derfor skuffende at Rødt var det eneste partiet i kommunestyret som stemte imot rådmannens forslag.

Norge er et klassesamfunn der forskjellen mellom de som har mye og de som har lite er raskt økende. Den politiske makta til de rike øker i takt med dette, og det gjenspeiler seg også i lovverket.

Ikke minst er forandringene i Tomtefesteloven et klart eksempel på dette.

De «stakkars» grunneierne, har jo gått glipp av den store profitten i eiendomsprisene, og det vil politikerne rette opp i. Arbeidsfrie inntekter til berikelse for investorer og andre snyltere i samfunnet prioriteres nå foran retten til å ha rimelige boutgifter. En huseier er «bondefanget», og har ingen mulighet til å flytte huset til et annet sted når grunneier tidobler prisen.

Fra å være et hjem for folk blir boliger nå sett på som investeringsobjekt som mange ledd skal gjøre seg rike på. Familien, som er avhengig av en bolig, får ei mega gjeld som er nesten umulig å betjene, og det er ikke snekkern som stikker av med profitten. Det er de ledda i kjeden som ikke har løfta en finger anna enn for å sette en signatur på et salgsspapir. Med få unntak ser heller ikke politikerne lenger på boligpolitikken som et viktig samfunnsansvar.

Rødt forventer at administrasjonen i kommunen stiller opp på orienteringsmøter der tomtefesterne får juridisk bistand og forhåpentligvis forklaring på et lovverk som er vanskelig forståelig for folk flest. En kommune skal være et fellesskap som tar vare på folk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags