Vil Rødt støtte Frp i pensjonistopprøret?

GJENNOMGANG: – I den nye regjeringsplattforma, i avsnittet om pensjoner, har det kommet inn en svært viktig setning.
Regjeringa skal evaluere Pensjonsreformen, skriver artikkelforfatteren.

GJENNOMGANG: – I den nye regjeringsplattforma, i avsnittet om pensjoner, har det kommet inn en svært viktig setning. Regjeringa skal evaluere Pensjonsreformen, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerDet nye pensjonssystemet er et resultat av en gedigen sparereform. I 2001 satte Stortinget ned en kommisjon som skulle avklare hovedmål for et nytt bærekraftig pensjonssystem med bakgrunn i en aldrende befolkning og økende tidligpensjonering. Bærekraften skulle bestå av flere enkelttiltak som tilsammen skulle redusere statens pensjonskostnader med 20 prosent fram mot år 2050.

Det nye pensjonssystemet gir også en stor omfordeling av pensjonsverdiene, som forsterker de økonomiske forskjellene blant landets innbyggere.

Gulrota som blei slengt ut var at alle kunne få det samme i pensjonsutbetaling som før – bare de jobbet noen år lenger enn før.

Men dette er langt fra virkeligheten for alle som må ut av arbeidslivet på grunn av alder, slitasjeskader og andre helsemessige årsaker.

Ikke minst rammer det landets mange pensjonister og arbeidsuføre. Svært få av oss har hatt yrker som gjør det mulig å fortsette å jobbe. Mange har faktisk jobbet uforsvarlig lenge med store fysiske plager. Vi foreslår følgende mottiltak.

  • Høyere opptjeningsprosent for yrker med spesielt tungt arbeidsmiljø og yrke.
  • Har du startet å jobbe tidlig og må gå av når du er 62 år, må de første årene i arbeidslivet telle like mye som de som begynner flere år senere og kan jobbe til de er 67 og mere. Har man begynt som 18 åring har man jobbet 44 år. Da skal man ikke ha noen avkortning av pensjonen. Det vil si premiering av lange yrkeskarrierer. Har du arbeidet 44 – 45 år på den ene eller andre siden av 62 år må likestilles.
  • Det er 300.000 mennesker som ikke har AFP. Disse vil få en svært lav pensjon i årene som kommer. Kort og godt en pensjon de ikke kan leve av. For å bøte på dette foreslår vi at Folketrygden må styrkes kraftig.

I 2018 fikk et vanlig pensjonistektepar redusert realinntekta si med 0,6 prosent.  I følge Teknisk Beregningsutvalg og Statistisk sentralbyrå har landets nærmere en million pensjonister fått inndratt cirka 15 milliarder kroner de 7 første åra det nye pensjonssystemet har vært i bruk. Årsaken er bestemmelsen om at de løpende utbetalingene av pensjonene skal følge den gjennomsnittlige lønnsveksten med et fast fratrekk på 0,75 prosent.

Denne underreguleringa er et grovt pensjonistran fra Stortingets side.

I den nye regjeringsplattforma, i avsnittet om pensjoner, har det kommet inn en svært viktig setning.

Regjeringa skal evaluere Pensjonsreformen.

Fremskrittspartiet tar æren for dette, og det er underreguleringa av pensjonsutbetalingene som de sier er grunnen til at Pensjonsreformen skal evalueres.

Hvis regjeringa reiser et slikt forslag i Stortinget vil det få Rødt sin støtte. Rødt har ved flere anledninger krevd en skroting av dagens pensjonssystem, og gå tilbake til prinsippene i den gamle folketrygden. Vi ønsker derfor en evaluering av hele det nye pensjonssystemet, som har vært ei gavepakke til finanskapitalen og til høytlønte i fysisk lette jobber.

Men hvor djupt stikker Frps løfter til pensjonistene? Det kan bli som med løftene om bomfrie veger, for i avsnittet om pensjoner i den nye regjeringserklæringa slås det ettertrykkelig fast at hovedprinsippene for det såkalte bærekraftige pensjonssystemet ligger fast. Her har regjeringa stor støtte fra både Senterpartiet og ikke minst Arbeiderpartiet som står bak denne fattigdomsfella pensjonsreformen er for det store flertallet i landet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags