Finske tilstander i Gjøvik-skolene

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde Foto:

Av
DEL

LeserbrevSanna Sarronmaa vet igjen best og flesker til mot leksefri skole. Hvor kommer standpunktene fra? Neppe fra hjemlandet Finland.

– Finland som er blitt rangert som en av de beste skolene i verden, har ikke lekser. Hvilke syn har finske lærere på lekser, og hvordan har de kommet frem til at lekser bør tas bort? Den finske skolen vil at elevene skal ha mer tid til å nyte livet som barn og ungdommer. Lek og samvær med venner og familie verdsettes svært høyt. De sosiale ferdighetene og evnen til lek gjør hjernen mer åpen og klar for læring. Barn skal ha mulighet til å drive sport, spille instrument, bake, lage kunst og lese.

Dette skriver ei jente i 9. klasse i Stavanger Aftenblad. For Rødt er denne ungdommens syn akkurat dette grunnpoenget: hvilket samfunn vi ønsker oss. Samfunnet styres politisk og slik vi omregulerer gjennomfartsårer til gatetun, verner parker og regulerer åpningstider, vil vi i Rødt verne barns fritid. Thats it.

Kanskje må en ny virkelighet med leksefri skole – eller leksefri fritid – følges opp slik Finland la 300 millioner euro på bordet til digital videreutdanning av lærere. Veldig mye i skolen handler om tradisjon og sedvane, å bryte opp med praksiskonvensjoner. Tid til samarbeid. Reell innovasjon og nytenkning. Det hjelper ikke om unga får oppdatert iPad om det undervises med utdaterte metoder. 

Vi kan holde oss i Finland; Pasi Silander er digitalt ansvarlig for Utdanningsverket i Helsingfors kommune. I Aftenposten siteres han på noe som bør være sentralt i debatten: – Vi utdanner ikke barna for PISA-tester, men for livet. 

Og lell: på tross av leksefri skole så scorer finnene likevel på topp i PISA-testene! Siden den første PISA-rapporten ble presentert i 2001, har PISA-turistene strømmet til Finland for å lære hvordan finnene har nådd toppen av PISA-rangeringen. Men; finnene har egentlig ikke gjort så veldig mye. De gjør faktisk mindre. Kortere skoledager, to uker lengre ferie og færre tester. 

Deres fordel:

- over tid har de klart å rekruttere gode studenter til lærerutdanningen.

- gitt disse en spesialisert utdanning. 

- gjort dem så trygge i rollen som lærer at de ikke påvirkes av pedagogiske motebølger. 

- få utdanningsreformer fra politikere på stemmejakt. 

- innovasjon, nyskaping, framdrift.

Kan hende vil alt merarbeid lærerene i dag gir seg sjøl i retur med å legge en relativt stor andel av skolearbeidet utenfor skoletid og pedagogisk arena kunne veksles inn i egen læring, nok tid sammen med andre lærere og få til faktisk tverrfaglighet? Som default?

Jan Merok Paulsen er førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus og viser på forskning.no til en undersøkelse blant 246 lærere ved ti finske barneskoler; når lærere tilegner seg ny kunnskap i fellesskap, gir det større tro på egen mestring og styrker tilknytningen til skolen.

– Profesjonelt gode fellesskap, basert på gjensidig tillit, der lærerne diskuterer sin egen praksis i lys av fakta, har mye å si for forbedringer i klasserommet, sier førsteamanuensis Jan Merok Paulsen. (feb. 2015)

Og igjen: leksefri oppvekst er ikke et spørsmål om at pugging kan gi et gitt testresultat. Det er rein sosialpolitikk. Slik arbeidsmiljøloven setter grenser for hvor mye vi meiner folk skal jobbe. 8 timer fritid og 8 timer hvile. Bør ikke unga også ha det?

La oss se på Gjøvik-skolene som en innovasjonsarena, en skole for framtida, la oss få finske tilstander! Kanskje vil også noen med leksefri skole finne mer tid til skitrening, fotball eller fluebinding? Hva er, tross alt, livskvalitet? Vi må løfte blikket og ikke se framover – ikke bakover. Vi skal ikke dit.

Stem Rødt i høst og gi unga fritida tilbake.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags