Gå til sidens hovedinnhold

Nytt pensjonssystem

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ingerid Simenstad kommenterer forslaget om hvordan utbetaling av pensjon reguleres og spør hvorfor jeg ikke gjorde noe med det da jeg var statsråd. Svaret på det er enkelt. Det er først de 3 siste årene at den tekniske måten pensjonene reguleres på, har gitt en negativ utvikling av pensjoner.

Da pensjonsreformen ble vedtatt i 2009 var det på bakgrunn av en enighet mellom alle partier på Stortinget, med unntak av FrP. Da FrP og H dannet regjering for 4 år siden, valgte FrP ikke å prioritere endringer av pensjonsreformen i avtalen de har med H. Tvert i mot står det i regjeringserklæringen at pensjonsreformen ligger fast.

Pensjonsreformen skulle sikre at vi også i framtida skulle ha et pensjonssystem som kunne finansieres av det offentlige.

De som er pensjonister får i trygdeoppgjøret et tillegg som er gjennomsnittet av lønns og prisstigning. Fordi pensjon og lønn reguleres midt i året, mens prisstigning først er kjent ved årets slutt, ble det gjennomført ved at 0.75 prosent trekkes fra lønnsveksten. I år med høy lønnsvekst, slik det har vært i perioden etter at pensjonsreformen kom, har denne beregningen gitt litt mer enn det som var forutsatt. I de siste tre årene har lønnsveksten imidlertid vært lav og gitt motsatt resultat. Lønnsøkning på pluss 0.5 prosent fratrukket 0.75 prosent betyr minus -0.25 prosent for pensjonister. Det er dette systemet vi vil endre. Økning i pensjoner dekkes av statskassa og er ikke noe den enkelte har innbetalt. Også for de som ikke var pensjonister ved innføringen av reformen, ble det gjort endringer. For som er født i 1943 og etter, blir det gradvis innført levealdersjusteringer som i praksis gjelder for dem som er født etter 1953. Forventet levealder fra det tidspunktet en person tar ut pensjon avgjør hvor stor utbetalingen blir. Årlig utbetaling blir lavere om man starter med pensjon som 62 åring enn om man venter til en er eldre. Også opptjeningsreglene er endret for de som er født etter 1954. Disse endringene innføres gradvis, og det ble gjort for å skjerme de som hadde kort tid igjen til pensjonsalder. For at det innbetalte pensjonsbeløpet ikke skal «spises opp» av lønns og prisstigingen justeres pensjonsopptjeningen med lønnstigningen. Utbetalinger justeres med gjennomsnittet av lønns - og prisstigning. Det er denne tekniske løsningen for dette som har nå har gitt tre minus oppgjør på rad. Det var ikke Stortingets mening og Arbeiderpartiet vil derfor endre dette. I tillegg er det en rekke andre ordninger som påvirker pensjonen. Hvor lenge du har vært i arbeid, hva du har tjent, uførhet, ektefelletillegg og ekstra pensjon fra arbeidsgiver.

Arbeiderpartiet står fast ved pensjonsreformen, men vi mener likevel at det er viktig at Stortinget diskuterer utviklingen for pensjonistene. Pensjonister er like forskjellige som andre. Noen er minstepensjonister, mens mange har gode tilleggspensjoner. Noen har store boutgifter, andre har ikke det. Helt siden folketrygden ble innført, har regjeringen fram en sak for Stortinget, der slike utviklingstrekk beskrives. Stortinget kunne da vurdere om tilleggene ble fordelt slik partiene mente det var riktig.

H og Frp- regjeringen har valgt å endre dette. Nå behandles ikke pensjonistoppgjøret i Stortinget og det fratar oss som stortingsrepresentanter muligheten til å diskutere inntektsutviklingen for 1/3 av befolkningen. Det vil Arbeiderpartiet også endre på og samtidig sørge for at pensjonister som vil ha pensjonsslippen på papir får det.

Kommentarer til denne saken