Legg ned fylkene – glem regionene

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Meninger 

De politiske miljøene tenker organisasjonskart – og tror at disse kartene skal løse utfordringer som kommunene har eller vil få på grunn-nivå. Utfordringer som er kommet på grunn av den generelle utviklingen i samfunnet. Kanskje er det kreativt, en utredning holder jo mange hoder i sving – men gir det resultater? I ytterkant av enhver region finnes det også grenser mot en ny region. Og de som bor der må kanskje forholde seg til to regioner.

Dette er bare å forskyve problemer med en gammel og føydal organisering, sannsynligvis forfattet og kreert av en eller annen høvding for noen hundreår siden.

Vi er i dag ca. 5 millioner mennesker som har bosatt oss på denne kyststripen – og vi har en organisasjon og et administrativt apparat som kan måle seg med nasjoner med mange ganger vårt innbyggertall. Men vi har underveis lært oss «å klippe hverandre».

Våre innbyggere jobber mer eller mindre rundt omkring – de bor sjeldnere der de jobber, og de spør sjelden om kommunegrenser eller fylkesgrenser når de skaffer seg en jobb – selv om de fysisk tilhører en kommune/fylke. Hva er egentlig hensikten med så mange forvaltningsnivåer? Endrer vi fra fylker til regioner, selv om antallet blir redusert, har vi fortsatt minst like mange forvaltningsnivåer – og hva skal så regionene bidra med? Skal de fortsette «der fylkene slapp»? Stadig flere som administrerer – og et stadig mindre antall skal utføre det alle disse jobbene «forvaltningsnivåene» administrerer.

Dagens fylkesadministrasjon sitter i dag reelt sett og overprøver kommunenes fattede vedtak, samt administrerer noen få tjenester som direkte berører den enkelte kommunale innbygger. Ofte til stor frustrasjon for så vel innbygger som kommuneadministrasjon. Har fylkesadministrasjonen virkelig så høy og god kompetanse at de er nødvendige?

I så fall bør jo kommunestyrene og kommuneadministrasjonene også vurderes fjernet fordi de gjør så dårlige jobber og vedtak at fylkesadministrasjonen må gripe inn. Det er jo ikke nødvendig å ha samme saksbehandler-funksjonen og samme sakene i to forskjellige administrative organisasjoner ? Dette må jo virkelig dreie seg om reell fagkompetanse? Hva gjør fylkene i dag som ikke kommunene selv kan utføre – med minst like god beslutningsevne? Alternativet er jo at direktoratene må overta. (Men så var det jo dette sentraliserings-spøkelset da – selv i vårt digitale forvaltningssamfunn). Kommunene skal i dag levere definerte tjenester til sine innbyggere. Det spiller vel ingen rolle hvor de tjenestene administreres fra, så lenge de blir levert med riktig kvalitet og pris? La kommunene selv finne sine samarbeidspartnere for å effektivisere sin egen drift,

og levere de tjenestene de skal levere. En framtidsrettet bedrift sørger alltid for å tilpasse seg nye eller endrede forutsetninger og samarbeidspartnere for å overleve i et tøft marked. Man kan jo også stille spørsmål om en kommune med noen få hundre eller noen få tusen innbyggere MÅ HA SIN EGEN KOMMUNEADMINISTRASJON. Legg ned Fylkene, og hele det politiske og administrative apparatet de representerer. La så kommunene – så lenge de er levedyktige – få lov å gjøre den jobben de så langt er pålagt:   Å levere de tjenestene de skal – uansett fra hvor de blir administrert.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags