Gå til sidens hovedinnhold

Kommune- og regionreformen – Høyre-politikk?

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Fremskrittspartiet-/ Høyre-regjeringen uttrykte at kommune- og regionreformen skulle bli en «demokratireform». Kommunal- og moderniseringsminister, Monica Mæland (Høyre) påberoper sågar at reformen er «demokratisk vedtatt». Det sies etter bruk av trussel om mindre økonomi, og utstrakt bruk tvangsmetoder mot de som sier Høyre imot.

Høyrevelgere bor stort sett i byene. Vinnes valg i de store byene, oppnår man alle fortrinn til å drive påvirkning i pressen.

Kommune- og regionreformene handler om polarisering av storbyene på bekostning av «by og land, hand i hand». Slike sentraliseringsreformer kan derfor være et forsøke på å kjøpe seg nye stemmer?

I mangel av sosial boligbygging, har mange arbeidstakere – i all hovedsak i ikke-akademiske yrker - ikke lengre økonomi til å bo i de bynære boligene. Der boligprisene ofte overstiger 10-millionersklassen.

Jf Fafo-rapport fra 2016, har lønningene til arbeidstakere stått stille siden 2008. Og det nye arbeidslivet, med midlertidige ansettelser - på nulltimers kontrakter, lave stillingsbrøker, og tilfeldige småjobber via vikar- og bemanningsbyråer, mv generer ikke ei lønn som er til å leve av. I likhet med resten av EU, betyr det at arbeidstakere tvinges til lang pendlervei fra naboregioner.

Kutt i pendlerfradrag, økte bensinpriser, momsøkning, økte strømpriser, renteøkninger, samt sterke underreguleringer av trygdeytelser og stønader – ved siden plassering av masse bomringer mellom arbeiderstrøk og byområder, gjør at barn, arbeidstakere og trygdede av økonomiske grunner mer eller mindre stenges ute fra viktige demokratiske aktiviteter i politiske partier, kultur- og idrettsliv mv. Dermed oppnår høyrepartiene en avdemokratisering – som trolig er målet?

Tidligere i år ble det avholdt et fylkesting i Kirkenes for Troms og Finnmark over to dager som kostet ca 1,1 millioner kroner - for 70 personer. Det tilsvarer ca. 15.714 kroner pr person. Til sammenligning er ytelsen på særlig sats for minstepensjon på kr. 188.766.- pr år. Det tilsvarer kr. 15.730,50 pr måned. Hvordan skal en minstepensjonist kunne delta i fylkesaktiviteter med slike kostnader?

Hvem vil reise fra Bjorli til Hamar på en fylkesaktivitet, eksempelvis på et politisk møte? Det betyr i tilfelle en reisevei på 267 kilometer, og tar ca 3 ½ time en vei. Eller 543 kilometer tur/ retur, og 7 timers reise. I tillegg til en haug med bompengeveier som må betales av egen lomme, og et familie- og yrkesliv som også skal ivaretas.

Dette vet strategene i Høyre utmerket godt. Det er derfor ingen overraskelse med det udemokratiske bruk av makt som Høyre nå benytter seg av ovenfor befolkningen. Og siden reformen stammer fra EU, er det liten motstand mot reformen. I mens sitter allmuen lydig og tier.

Kommentarer til denne saken