Jeg er en av de som rammes

RAMMES: – De unge rammes, det kan man ikke komme bort ifra. Kanskje er det derfor jeg ikke får plass, fordi det er rett og slett for få plasser, skriver artikkelforfatteren.

RAMMES: – De unge rammes, det kan man ikke komme bort ifra. Kanskje er det derfor jeg ikke får plass, fordi det er rett og slett for få plasser, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerMan leser ofte ulike artikler om hvor viktig det er å hjelpe de unge.

Hvor er hjelpen? spør jeg. Jeg har fått en alvorlig diagnose og er innlagt, men den avdelingen med mest ekspertise vil ikke ta meg inn. Det er ikke slik at jeg vil være syk, innlagt, ute av stand til å arbeide, ute av stand til å leve. Alt er satt på pause på grunn av sykdommen min.

Hva gjør man da?

Det ble sendt to henvisninger til andre avdelinger; langtidsavdelinger. Begge ble avvist. Behandleren her jeg er nå klaget på den ene avvisningen. Vet du hva som skjedde da?

De avviste. Igjen.

Håpet mitt om å bli frisk begynner og svekkes. Ingen av de som burde gjøre det vil hjelpe meg. Jeg kjenner jeg blir frustrert.

Statistikken viser at flere og flere unge sliter psykisk og det er mye fokus i media; «det er viktig å hjelpe de unge» og «unge skal komme tidlig i behandling» kan man titt og ofte lese om.

Helsevesenet hjelper faktisk bare hver femte ungdom som sliter. Samtidig legges det ned flere og flere plasser i psykiatrien. Sykehuset Innlandet fjerner sengeplasser like fort som sola går ned om dagen og hvem er det som rammes? Jo, de som trenger hjelp.

Og hvem er det flere av som trenger hjelp? Jo, de unge. De unge rammes, det kan man ikke komme bort ifra. Kanskje er det derfor jeg ikke får plass, fordi det er rett og slett for få plasser. Jeg prioriteres ikke. Derfor får jeg ikke den hjelpen jeg så sårt trenger for å bli frisk.

Akuttpsykiatrien sliter med sengeplasser for syke pasienter og andre avdelinger presses til å skrive ut pasienter. De må velge og vrake; hvem er det mest sannsynlig at skader seg minst mulig om de skrives ut. Når begynte psykiatrien å handle om penger? Å hjelpe syke mennesker burde ikke ha en prislapp på seg, det ser man veldig tydelig i psykiatrien i dag.

Samtidig varsles det også om kutt på hele 150 millioner kroner i Sykehuset Innlandet, som i hovedsak vil ramme rus og psykiatri. Og ikke nok med det, men arbeidsplasser skal også kuttes ned. Det skal være færre arbeidere på jobb til enhver tid, istedenfor å la det være nok folk på jobb for pasientene.

Hvem går det utover? Pasientene, så klart.

Livet er så mye lettere for dem med fysiske skader. Brekker du et bein blir du lagt inn på kirurgisk avdeling, men slik er det ikke for psykisk syke. Jeg sitter med en schizoaffektiv lidelse, men får ikke plass på riktig avdeling.

Jeg vet ikke hva mer jeg skal gjøre.

Jeg ønsker så gjerne å bli frisk. Jeg vil fungere. Jeg er lei av å leve som innlagt pasient og ikke kunne nyte alt det livet har å tilby. Likevel får jeg ikke den hjelpen jeg trenger. I dag fikk jeg den tredje avvisningen av tre mulige.

Hjelpen virker så langt unna, selv om jeg er innlagt. Hva mer er det som skal til?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags