Fjerning av sengeplassene på BUP Gjøvik

Foto:

Av
DEL

LeserbrevJeg er lege og spesialist i psykiatri for voksne siden 1994. Mine pasienter kan lage ord og begrep om hva som rammer dem og plager dem. De kan gjennom livet sammenligne seg selv med før og etter. Disse faktorene er ikke tilstede hos små barn eller unge tenåringer.

Foreldrene har heller ikke en svær erfaringsbank som muliggjør pålitelige og forståbare observasjoner av eget barn mot andres. Av disse grunnene er observasjoner av mange barn med innleggelse helt avgjørende for at legespesialister og psykologer skal kunne skille mellom reaksjoner på vanskelig familie, medfødte vansker i normal familie eller en blanding av ulike bidrag til vansker.

Om SIHF fjerner dette sengetilbudet er det både en faglig feil og en mangel på respekt for mennesker som skal utføre kompliserte utredninger. Det er i tillegg en belastning for foreldre og barn som er urimelig, satt opp mot alle honorar vi har sett til konsulenter som undersøker feilbeslutninger foretatt av ledelsen i SIHF gjennom årene.

At noen, det blir færre, av barna nå skal samlokaliseres med tenåringer på Lillehammer er etter mitt skjønn også faglig feil. Dette vet alle som har forholdt seg til den heftigheten som kan omgi tenåringer med betydelige psykiske problem. Det kjenner jeg godt til fordi voksenpsykiatrien må gi akuttplass de gangene barneakutten er full. Noe som i seg selv ikke burde skje i et land der man er glad i barn.

Årsaken til «omleggingen» er kun økonomisk. Årsaken til dårlig økonomi er en skiftende dysfunksjonell ledelse og dårlige styrer over lang tid. Jeg var vara til styret i 6 år, satt der i 2 år. Ikke imponert over kunnskapen om pasientenes behov, særlig ikke i psykiatri. Er man glad i barn så gjør man ikke dette.

Ett eneste barn som fanges opp, undersøkes og får behandling slik at det ikke blir ung ufør, sparer samfunnet for 20-30 millioner kroner i utgifter til trygd og sykehusinnleggelser.

Studier fra England indikerer at mellom 15 og 20 % av alle behandlinger i voksenpsykiatrien skyldes dårlig behandlede eller uoppdagede utviklingsforstyrrelser hos barn. Man legges inn i voksenpsykiatrien med konsekvensen i form av rus, depresjoner, angst, utdannelsesproblemer, dårlig økonomi etc. Dette ser jeg hver uke på øyeblikkelighjelp-post på Reinsvoll.

Det er dermed dårlig økonomi i det SIHF ledelsen foreslår. Tiltaket er kun i forhold til styrets nærsynte krav. Resultatet for barn og familier er mye smerte og lidelse og vi får økte utgifter til NAV og voksenpsykiatrien. At dette innlegget betyr noe som helst i beslutningsprosessen, tror jeg faktisk ikke. Jeg håper jeg kan bidra til at vi alle sier at barna våre er viktigere enn ledelsens måloppnåelse dette året.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags