Posten skal fram

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Posten skal fram, het det i «gamle dager» – forresten ikke SÅ lenge siden, men før privatisering og oppsplitting av Posten til alle slags ombæringsselskap. Det lå en målbevisst tyngde bak slagordet – posten SKAL fram om du vil, brev skulle til og med bli levert dagen etter postlegging i store deler av landet.

Brått ble det slutt på det. Nå heller slagordet mer mot «det slenger og går», brev og pakker blir levert – med flere dagers leveringstid mellom Oslo og Gjøvik. Da Posten var Posten og ikke mange andre selskap, som Post Nord, Bring og sikkert fler, var fokus på postombæring, ikke lønnsomhet, det var en samfunnsoppgave som måtte utføres. Postbudet på bygda hadde spark om vinteren og taklet både snøvær og kakelinne, for å levere aviser og brev til ei enslig lita postkasse oppi et eller annet avsidesliggende sted.

Det var kundeservicen sin det. Nå stiger porto for brev og pakker 100 % hvert år, postombæring på lørdager er lagt ned, vi skal samle postkasser på ett sted i boligområder, slik at postbudet kan kjøre klin inntil kassene og slippe å gå ut av bilen, han/hun sparer sikkert noen minutter på runden. Om ikke lenge må vi sikkert kjøre og hente posten selv – ikke på postkontoret, de fleste er lagt ned – men til nærmeste post i butikk, fordi det ikke lønner seg å kjøre ut noe som helst lenger. Tenk at det har fungert i generasjoner før oss, men nå, i den mest lettvinte tida av alle, med alle slags hjelpemidler, er overskudd av penger til eierne viktigere enn selve tjenesten, slik det har blitt på så mange samfunnsområder.

Post i butikk-prinsippet er planlagt å skulle være så lite plasskrevende som mulig (et frimerke så å si). Selv tippedisken, som av en eller annen grunn ofte er slått sammen med post i butikk ut- og innleveringen, har ofte større plass enn postdisken. Jeg skulle hente en pakke en dag, da var det to køer av kunder foran skranken, allerede FØR desembertrykket er i gang (dette var 1. desember). En kø var for alle, vel framme ved skranken, måtte man flytte seg over i kø nummer to, om man skulle hente eller sende pakker, for personalet hadde bare en skanner for å registrere henting og utlevering elektronisk, hvert ekspedisjonssted har visstnok kun én skanner, samme hvor mye folk som sokner til utleveringsstedet! Ikke de ansatte sin feil, de gjør så godt de kan, men veldig dårlig planlegging av systemet, særlig i desember.

For mange år siden hadde vi postkontor på Kopperud, i tillegg til et stort postkontor i Gjøvik sentrum, nesten hele året satt det to til fire ekspeditører i lukene, det lønte seg sikkert ikke lenger – for Posten, men det hadde betydd langt bedre service for kundene.

Økende netthandel burde heller ikke komme overraskende på Posten, stadig flere benytter seg av den, derfor blir det også langt flere postpakker. Posten svarer med å stjele mye tid med digitalmaset sitt – blant annet; har du bestilt en vare ett eller annet sted, plinger det snart inn en melding på mobilen – ofte klokken 07.05 om morgenen – «En pakke er på vei til deg ...» Ikke interessant i det hele tatt, at den er på vei, det vet jeg fra nettstedet hvor jeg bestilte varen, med kvittering via e-post. Posten sender i tillegg til sms en e-post, med beskjed om at pakken er på vei (pes). Trenger ikke å vite noe som helst før pakken er klar for henting, heller ikke hvor den er underveis og når den er hvor.

Etter enda en melding og e-post om ankomst, rusler jeg til slutt, etter å ha stått i to køer, ut med pakken under armen, da det igjen plinger i mobilen fra Posten eller Post Nord denne gang – «du har nylig hentet en pakke, vi håper du kan hjelpe oss med å forbedre vår service med å svare på et enkelt spørsmål»…. Neeei! Ekstremt dårlig timing! Jeg skulle bare bestille en vare og få den! Så mye dilldall, meldinger og e-poster for en enkel liten pakke – hvordan kan DET lønne seg? Kanskje er det alle de overtallige fra tidligere nedlagte postkontor som har blitt sysselsatt med digitalisering? Vi kunne heller få større postkasser og pakker levert «på døra», det ville vært service – men service er nok noe gammeldags, strøket fra timeplanen for lenge siden.

Post i butikk kan fungere – med flere inn- og utleveringssteder, større ekspedisjon- og lagringsplass, flere ansatte, flere skannere på hvert sted, men slik blir det neppe.

Nå roper Posten i media at vi må være raske til å hente pakker, for det sendes altfor mye, og de har for liten lagringsplass på utleveringsstedene – ja, hvem la ned alle postkontorene? Posten burde være glad for mange kunder, heller enn å straffe oss med ikke å levere post. Kanskje vi burde omskrive det gamle slagordet «Posten skal fram» til «Skal posten fram?»

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags