Kommunereform og vekstkraft - størrelsen betyr noe!

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Meninger 

Kommunereformen går sin gang i Norge. Dagens regjering har tatt belastningen med å starte opp en reformprosess som stortingsflertallet for lengst har bestemt skal gjennomføres. Vi har valgt i første omgang å gi kommunene mulighet for å bestemme hvordan og med hvem man ønsker å slå seg sammen. I flere kommuner har folkeavstemninger vært lagt opp slik at de kan forstås som for eller imot reformen, og resultatet blir da ikke uventet deretter – ”for vi har det jo bra slik vi har det”. Det er en grunn for at mange ordførere og andre kommunepolitikere, uavhengig av parti, fortvilt har følt seg presset til å gjøre vedtak stikk imot egen overbevisning. Man må spørre seg om vi lokalt har evnet å anskueliggjøre de utfordringer vi faktisk har i småkommunene – både i dag men i enda større grad fremover. Vi trenger vekstkraft i kommuner der sysselsetting og folketall i årevis har gått nedover. Størrelsen betyr noe!

Arbeidsplasser er en forutsetning for bosetting og velferd. En rekke småkommuner har negativ vekst i sysselsetting og folketall. NHO lanserte 16.8. resultatene fra det de kaller Kommune-NM. Kommuner og regioner blir rangert etter 21 indikatorer som gjenspeiler vekstkraft og attraktivitet for næringslivet. Det er oppløftende at Innlandet omsider har fremgang – men det er store variasjoner mellom innlandskommunene og nedslående for mange av de kommuner som fra før sliter. Rapporten fra NHO viser en klar sammenheng mellom kommunestørrelse og evne til å skape arbeidsplasser.

Det er synd at kommunereformen tross tverrpolitisk solid enighet på Stortinget, allikevel er blitt en brikke i et storpolitisk spill. Arbeiderpartiet har ført tidenes dobbeltkommunikasjon det siste par årene, og har skiftevis vært for og imot kommunereform og for og imot frivillighet. Senterpartiet vil ikke lytte til ordførerene sine der flesteparten er sterkt for større kommuner – fordi de vet det må til for å skape vekst og dermed trygge bosetting og offentlig tjenesteproduksjon.

Norge – og i særdeleshet distriktskommunene har ikke råd til dette spillet. Vi må stå sammen om å sørge for at lokalt og regionalt næringsliv får det de trenger for å skape nye arbeidsplasser. Sterkere kommuner tiltrekker seg og beholder kompetanse i kommunen og gir bedre vilkår for gode fagmiljøer. Reformen vil sikre bedre administrativ ressursbruk og bedre politisk styring. Når man i stadig større grad driver interkommunale tjenester på alle fronter er det ikke hensiktsmessig å ha dobbelt kommuneadministrasjon, dobbelt politiske styringsorganer og dobbelte budsjetter – det er kostbart og betyr svært tungdrevne beslutningsprosesser. Større kommuner vil gi mer kostnadseffektiv drift totalt sett og gi muligheten for en mer langsiktig innkjøpsstrategi. Reformen vil også bidra til bedre muligheter for å kunne se areal- og infrastruktur i sammenheng. Og sist men ikke minst - mindre utkantkommuner har høyere tendens til å pålegge eiendomsskatt for å dekke det høye kostnadsnivået.

Høyre utfordrer derfor Ap på å tale med én stemme i distriktspolitikken. Dersom Ap ønsker arbeidsplasser og øke folketallet i distriktene bør de kunne gi et tydelig signal om å støtte kommunesammenslåinger lokalt – Ap har aldri tidligere vært redd for å erkjenne at størrelse faktisk betyr noe for vekstkraften.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags