Hvorfor skal vi bry oss om pensjon?

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Tidligere i år har det vært forhandlet fram forslag til ny tjenestepensjon i offentlig sektor. Dette gjelder for om lag 800 000 ansatte, og det er stor sjanse for at dette gjelder nettopp deg eller mennesker du har nær. Forslaget forelå 3. mars, og er nå fram til 15. mai, ute på uravstemning blant medlemmer i organisasjoner i offentlig sektor.

Dette forslaget er etter Rødts syn, en dramatisk endring av de solidariske elementene i pensjonsordningen i offentlig sektor, og er dårlig nytt for de som har minst fra før.

Innad i fagbevegelsen er det uenighet om den nye avtalen. Det kjøres Ja-kampanjer fra sentralt, og på grasrota murrer det, og det er flere fagforeninger som nå går ut og anbefaler sine medlemmer å stemme nei.

Vi er enige i at noe må gjøres med pensjonsordningen, men vi er ikke enige i hvordan det blir gjort nå.

Rødts syn på pensjon

Vi mener at folketrygden skal være grunnpilaren i velferdsstaten og vi skal ha pensjoner og ytelser som skal sikre økonomisk trygghet for alle uavhengig av kjønn, klasse eller helsetilstand og være vår felles trygghet i de periodene av livet hvor vi trenger økonomisk støtte. Vi mener også at AFP skal være en tidligpensjonsordning, der alle skal ha mulighet til å gå av ved 62 år.

Pensjonsreformen i 2005 ble vedtatt med bredt flertall på stortinget, og nå begynner vi å se effektene av det. Det er derfor det må gjøres noe med ordningen i offentlig sektor, fordi blant annet levealdersjusteringen gjør at ordningen er rasert for de som er unge i dag. Men i stedet for å dempe effektene av pensjonsreformen, så forsterker denne nye avtalen de. For de som kan jobbe lenge etter 62 år, så er denne pensjonsavtalen gull verdt.

For de som må gå av tidlig, så skal det straffe seg økonomisk, og er helt i tråd med høyresidens mantra om at “det skal lønne seg å jobbe”. Det er ikke alle som kan stå i jobb lenge.

Høytlønnede, friske personer blir belønnet, mens lavtlønnede slitere mister sikkerheten de har hatt gjennom en god tidligpensjonsordning. Forslaget som nå foreligger, forsterker urettferdighetene i folketrygden, og gjør at mange må stå lengre i jobb, for å kunne gå av med en anstendig pensjon. Arbeidstakerne får et plaster på AFP-såret, et tidligpensjonstillegg, også kalt slitertillegget. Dette gjelder KUN for deg som er født mellom 1963 og 1970. De som er født etter 1970 må kompensere for levealdersjusteringa med å jobbe lengre, alternativet er svært lave pensjoner.

Det mener vi i praksis er heving av pensjonsalderen, og uverdig for de som må gå av tidlig på grunn av helsa.

Tidligere var alderspensjonen fra folketrygden basert på solidaritet og utjevning, mens det nå er lagt opp til en forsikringsordning hvor hver og en tjener opp en egen pensjonsbeholdning. Det er kun de som har aller minst fra før som vil få litt hjelp fra fellesskapet.

Spesielt hardt rammes folk med dårlig helse og de med tunge jobber som i perioder er ute av arbeidslivet eller må gå av tidlig med pensjon. For disse og mange andre er denne reformen en fattigdomsfelle. Kvinner rammes systematisk hardere enn menn av endringene pensjonsreformen har medført. Eksempel på det, er at vi ser at det er kvinner som oftest har deltidsjobber, og når du da tjener opp en egen pensjonsbeholdning, så tjener du opp mindre når du har 20 % jobb, enn når du har 100 %. Kvinner tjener i snitt mindre enn menn, og blir også rammet der.

Det er en ulempe i den nye folketrygden som blir godt kompensert i den nye tjenestepensjonsordningen i offentlig sektor. I den gamle folketrygden tjente man opp pensjon helt opp til lønn på 1,1 millioner(12G), i den nye folketrygden tjener du “bare” opp til 660 000(7,1G). Pensjonsreformen har derfor ført til et tap for mindretallet av befolkningen som tjener over 660 000,-. Dette tapet får høytlønnede i offentlig sektor hjelp til å dekke i forslaget som foreligger. Alle som tjener under 660 000,- får opptjening på 5,7 % av lønna, mens alle som tjener over det, får 23,8 % av den lønna de har mellom 660 000,- og 1,1 millioner.

De høytlønnede kan også sikre seg større grad både ved å skaffe seg private pensjonsordninger og med høyere ytelser fra det offentlige, som følge av pensjonsreformen. Slik fører pensjonsreformen og den nye tjenestepensjonsordningen til større klasseskiller og at en stadig større del av pensjonssystemet blir privatisert. På sikt vil dette undergrave solidaritetsprinsippet, som står i formålsparagrafen til folketrygden.

Uavhengig av hva som blir resultatet nå, så må vi endre det usolidariske med pensjonsreformen. Rødt Oppland mener det er på tide med et pensjonsopprør, fordi kampen mot forskjells-Norge på langt nær er over og at pensjonsordningene skaper større forskjeller.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken