Pensjon er mer enn sparesats

Marius Iversen er kommunikasjonsdirektør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund).

Marius Iversen er kommunikasjonsdirektør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Foto:

Av
DEL

LeserbrevJørund Hassel foreslår gjennom OA en forskriftsendring som sikrer at hele pensjonspåslaget som private barnehager får utbetalt, brukes på pensjon.
Jeg er enig i at barnehager som mottar offentlige tilskudd skal være forpliktet til å gi de ansatte gode pensjonsytelser. Men jeg er uenig i at det er noe mål i seg selv at disse ordningene skal koste mest mulig.
Hassel bygger sin argumentasjon på sitt forrige innlegg der han viste til at PBLs nye pensjonsordning innebærer en total alderspensjonssparing på sju prosent, der arbeidsgiver betaler fire prosent og arbeidstaker tre. Samtidig får private barnehager utbetalt et pensjonspåslag på 13 prosent av gjennomsnittlige lønnskostnader i kommunale barnehager i hjemkommunen.
Ut fra argumentasjonen i det første innlegget, kan det se ut som om Hassel antar at arbeidsgiver kan putte differansen rett i lomma.
Det er selvfølgelig ikke riktig. For det første setter loven en grense for innskudd på sju prosent av lønn på dette nivået i en kollektiv pensjonsordning, altså ville et pensjonspåslag på 13 prosent være helt meningsløst dersom innskuddet var den eneste kostnaden som følger med ordningen.
For det andre ville neppe arbeidstakerorganisasjonene ha akseptert at deres medlemmer skulle betale en betydelig andel av pensjonssparingen dersom ikke de ikke visste at arbeidsgiver har betydelige pensjonskostnader utover sparesatsen.
De fire prosentene som omtales dekker bare innskuddene til alderspensjonssparingen. I tillegg kommer blant annet kostnader til AFP, uførepensjonsordning, ektefelle-/samboerpensjon, barnepensjon, administrasjonsomkostninger og forvaltningsomkostninger.
Pensjonskostnadene vil variere fra barnehage til barnehage – og fra år til år. Aktuarfirmaet Lillevold & Partners har beregnet at gjennomsnittlige pensjonskostnader for et representativt utvalg barnehager i PBL-området er på 10,7 prosent av lønnskostnad med den gamle pensjonsordningen. Kostnader til AFP kommer i tillegg med anslagsvis 0,8 prosent, så totalt blir det 11,5 prosent. Når den nye ordningen trer i kraft ved årsskiftet, vil kostnaden i snitt være omtrent den samme.
Mer enn 95 prosent av ansatte i private barnehager er omfattet av en tariffavtale som er fremforhandlet og anbefalt av Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Delta. Disse skal ha lønns- og pensjonsytelser som er konkurransedyktig med betingelsene for ansatte i offentlig sektor.
Stiller du krav om at de ansatte skal ha gode pensjonsordninger, ivaretar du de ansattes interesser og sikrer deg mot at noen kan utnytte systemet. Men stiller du krav om at alle barnehager hvert år skal dokumentere at hele pensjonspåslaget hvert år går til kostnader knyttet til pensjon, vil du både skape mye byråkrati samtidig som du fratar arbeidsgivere motivasjonen til å ville fremforhandle gode avtaler til en bedre pris. Det betyr i så fall mer penger til forsikringsselskapet, mer til administrasjon – og mindre til barna i barnehagene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags