Hvem tar tak i pasienten?

VIKTIG: Å kunne se tegn til endringer hos pasienten på et tidlig tidspunkt, og å kunne følge endringer over tid, er viktig for å begrense utvikling av akutt sykdom.Illustrasjonsfoto: Colourbox

VIKTIG: Å kunne se tegn til endringer hos pasienten på et tidlig tidspunkt, og å kunne følge endringer over tid, er viktig for å begrense utvikling av akutt sykdom.Illustrasjonsfoto: Colourbox

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

PASIENTEN BOR hjemme. Daglig får han hyppige besøk av kommunehelsetjenesten. Klarer de å fange opp endringer i helsen hans, når helsearbeiderne er mange og tiden er knapp? Strukturerte kartleggingsverktøy kan være en løsning, men da må de ansatte få tid til opplæring.

Kommunene tar i større og større grad vare på dårlige pasienter med komplekse behov. De har behov for pleie og medisinsk oppfølging. Dette krever et våkent blikk fra ansatte i denne tjenesten, for å sikre at de oppdager endringer i pasientens tilstand og sørger for medisinsk hjelp i tide når pasienten har behov for det.

MANGE KOMMUNER har en modell med «bestiller-utfører». Vedtakene kan si hvilke tjenester brukeren har rett til, og i noen tilfeller også hvor lang tid de ulike tjenestene skal ta. En slik strukturering av arbeidet kan lett føre til et høyt fokus på gjøremål i tjenestene. Dette kan gå på bekostning av god og helhetlig observasjon av brukenes tilstand.

FORVERRING AV helsetilstanden oppstår ofte gradvis. Dette gjør det vanskeligere å oppdage, kanskje særlig i hjemmetjenesten der det kan være mange ansatte som skal følge opp den enkelte bruker. Å ha gode systemer for å kunne se tegn til endringer på et tidlig tidspunkt, og å kunne følge endringer over tid, er viktig for å begrense utvikling av akutt kritisk sykdom. Oppdages endringer tidlig, og det raskt settes inn effektiv handling, kan en redusere uønskede hendelser og sykdomsforverring.

Et tiltak som har vist seg å ha god effekt på observasjon er strukturerte kartleggingsverktøy. Gjennom opplæring og øvelse blir helsepersonell trent i å gjennomføre systematiske observasjoner av brukenes tilstand.

KOMMUNENE FREDRIKSTAD, Bærum og Lørenskog er opptatt av gode observasjoner. For å sikre at ansatte i sykehjem og hjemmetjenesten har tilstrekkelig observasjonskompetanse, startet de opplæring i bruk av strukturerte verktøy for observasjon gjennom et konsept som heter ProAct.

For å se nærmere på ansattes erfaringer med bruk av disse verktøyene har Senter for omsorgsforskning, øst ved NTNU intervjuet ansatte i de tre kommunene. De forteller om behov for denne typen opplæring, og at det å bruke strukturerte observasjonsverktøy ga bedre praksis.

De opplevde at systematiske observasjoner bidro til bedre kommunikasjon, og at pasienter fikk raskere og bedre hjelp ved behov. For å få dette til var det viktig å ha en god organisering og jevnlig repetisjon for å holde observasjonspraksisen ved like.

I VÅR region har det også vært satset på strukturert observasjon. Både Sykehuset innlandet Gjøvik, Gjøvik kommune, samtlige kommuner i Valdres og NTNU har bidratt. Det har vært gjennomført felles opplæring. Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland har tatt en aktiv rolle i videre spredning og har bidratt til opplæring av instruktører for oppstart av ProAct i Østre Toten, Lom og Skjåk. Planen er at disse instruktørene skal kurse andre ansatte, slik at ulike aktører i vår region får et felles sett med strukturerte observasjoner som kan sikre god oppfølging og god samhandling om pasientene. NTNU har samtidig tatt i bruk verktøyene i undervisning og simulering.

KOMMUNENES ERFARINGER tyder på at strukturerte kartleggingsverktøy kan være et viktig bidrag for å videreutvikle pasientsikkerheten i kommunehelsetjenesten. Det er viktig med videre forskning for å si noe nærmere om hvilke konsekvenser en endret observasjonspraksis får, både for pasienter, ansatte og tjenesten som helhet.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags