Gå til sidens hovedinnhold

Du skal ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er når folk mister alt håp at de ikke klarer å holde hodet kaldt og hjertet varmt. Det er i slike tilfeller man tørker tårene og knytter nevene. Det er det palestinerne gjør nå. De har mistet alt håp og tyr til protester, uredde og uten bekymringer for sine liv. De har ikke noe å miste, de har alt mistet sine hjem og sin frihet.

Mens Norge og verden øker samarbeidet med Israel, mens Israel selger mer varer som er produsert i okkupert land, mens USA flytter sin ambassade til Jerusalem og mens resten av verden ser på, bor det om lag 2 millioner mennesker i det som kan kalles verdens største fengsel. Folk i Gaza er isolert uten mulighet til å komme seg ut av elendigheten. De har begrenset med medisinske fasiliteter og dårlig tilgang på mat. Arbeidsledigheten er stor. Frustrasjonen blir ikke mindre av at en tostatsløsning og en endelig avslutning på denne elendigheten ser ut til å være fjernere enn noensinne.

Nylig kom Norges ambassade i Tel Aviv med sin halvårsrapport der de tegnet et dystert bilde av menneskerettighetssituasjonen i Israel og de okkuperte områdene. Ambassaden viser blant annet til at de ulovlige Israelske bosettingene stadig vokser. I dag bor det så mye som 600.000 bosettere på land som rettmessig tilhører Palestina, og som Israel har okkupert.

Den siste tidens drap på uskyldige demonstranter ble av Israel og deres støttespillere begrunnet med at Israel har rett til å forsvare seg. Dette er et vanlig argument som Israel bruker for å legitimere sine menneskerettsstridige handlinger. Det er også brukt om den ulovlige blokaden av Gaza. Men gjennom WikiLeaks-lekkasjen i 2010 ble det kjent for offentligheten at Israels virkelige hensikter med blokaden av Gaza er noe helt annet enn å forsvare landet. Deres virkelige motiv er at blokaden skal holde Gazas økonomi på kanten av kollaps, uten å dytte den over kanten. Ved å ramme sivilbefolkningen vil Israel bekjempe Hamas. Kynisk og hjerteløst, men effektivt.

Denne strategien har til nå vært vellykket. Verden har bevisst unngått å prate om det som er så kjent for alle som er opptatt av Palestinernes situasjon. Tvert imot blir Israel belønnet av verden, også Norge, med at vi øker våre investeringer i Israelske selskap som ofte driver i okkupert jord. Nylig ble over 60 uskyldige palestinske demonstranter drept av israelske styrker. Frustrasjonen til den jevne palestiner blir ikke mindre av at verden er bevisst vitne til uretten som begås mot det palestinske folket uten at noen vil gripe inn.

Etter nesten 70 års konflikt har det vist seg at diplomati har sviktet. Haukene fra det ytre høyre som styrer Israel er ikke interessert i en fredsløsning. Netanyahu har selv skrytt av hvordan han har trenert Oslo-avtalen. Israel har ikke noe ønske om en Palestinsk stat. I frustrasjon over manglende framdrift i en fredsløsning har enkelte valgt å innføre boikott av israelske varer og tjenester. Flere kommuner i Norge, blant annet Lillehammer, Trondheim og Tromsø har allerede vedtatt en slik boikott. Utenriksdepartementet har nylig avklart at boikott av Israelske varer og tjenester ikke er lovstridig. Det betyr at flere kommuner vil følge etter.

I den siste tidens angrep ble en mann med navn Fadi Abu Salah drept av Israel. Først tok Israel hans hjem, i 2008 mistet han begge beina i et Israelsk angrep, og nå tok de livet hans. Salah er på mange måter et symbol for den Israelske brutaliteten overfor Palestinerne. Palestinerne har mistet troa på verden og en fredsløsning. De har mistet alt håp og tyr til protester, uredd og uten bekymringer for sine liv. De har ikke noe å miste, de har alt mistet sine hjem og sin frihet. Hvor mye verre kan det bli? Nå er det opp til resten av verden å ta ansvar, slik at det kan bli håp.

Kommentarer til denne saken