Østre Toten: Skal barna være kommunens salderingspost?

KUTT: I Østre Totens budsjett for neste år foreslås nedskjæringer i skolen som tilsvarer 16 lærerstillinger og 10 assistentstillinger. I 2020 foreslås det enda større kutt, skriver artikkelforfatteren.

KUTT: I Østre Totens budsjett for neste år foreslås nedskjæringer i skolen som tilsvarer 16 lærerstillinger og 10 assistentstillinger. I 2020 foreslås det enda større kutt, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

MeningerDet skulle man ikke tro når det i kommunens styringsdokument kan leses at «i Østre Toten kommune skal vi utvikle robuste og tilfredse barn som trives, mestrer, utvikler seg og lykkes med livene sine». Tidlig innsats og forebygging løftes frem. Barn og unges psykiske helse skal styrkes. Østre Toten skal bli Norges beste oppvekstkommune.

Dette klinger særs godt i pedagogiske ører. Alle barn fortjener en god oppvekst. Selvfølgelig skal en kommune være seg sitt ansvar bevisst, og ruste barn og unge for fremtiden. Østre Toten viser at de er mer enn villige til å jobbe for nettopp dette – i det minste i teorien.

I budsjettet for 2019 ligger det inne et kutt på 4,8 millioner for grunnskole. Dette er nedskjæringer som tilsvarer 16 lærerstillinger og 10 assistentstillinger! I 2020 foreslås det enda større kutt.

Barnehage og helsestasjon rammes også, om enn ikke like hardt. Med andre ord ser det ut til at Østre Toten tenker å høvle seg nedover, i forsøk på å nå opp som landets beste oppvekstkommune.

Dette fremstår paradoksalt, ikke minst med tanke på målsettingen, men også fordi grunnskole holder seg godt innenfor sine tildelte økonomiske rammer. Sagt med andre ord må grunnskole, altså barna, ta støyten for å dekke inn andre enheters overforbruk. «Det totale budsjettet må gå opp» sies det, og det er helt rett. Likevel kan vi ikke akseptere at barna og de unge står igjen som kommunebudsjettets salderingspost.

Elevene vil møte færre voksne i hverdagen sin. Færre øyne til å se hver enkelt og til å fange opp utfordringer.

Linn Therese Myhrvold

De foreslåtte kuttene rammer skolens grunnbemanning hardt. Elevene vil møte færre voksne i hverdagen sin. Færre øyne til å se hver enkelt og til å fange opp utfordringer. Færre voksne til å gi god veiledning og støtte i læringsarbeidet. Når grunnbemanningen blir lavere kan utfordringer med antimobbearbeidet øke. Dansk forskning viser til en økning i antall diagnoser og barn med behov for spesialundervisning, når grunnbemanningen går ned. Kuttforslagene vil kunne skade elevenes læringsmiljø. Vi vil kutte oss ned til økte fremtidige kostnader, hvor den største av dem tas fra barnas livskvalitet.

Psykisk helse er kommunens største folkehelseutfordring. Vi har et økende antall barn som står ovenfor psykososiale utfordringer. Skal vi lykkes i arbeidet med disse utfordringene MÅ det satses på forebyggende og universelle tiltak, tiltak som favner alle. Da må vi også sørge for å sette inn tiltakene der de når alle kommunens barn og unge – altså i barnehagen, skolen og helsestasjonen.

Med sin målsetting bør Østre Toten være en foregangskommune. Vi bør være stolte av at vi har mange og høyt kvalifiserte lærere. Vi bør være stolte av å ha sosialpedagogisk personale på alle skoler, og i mange barnehager. Vi bør stå rakrygget når vi sier at vi prioriterer barn og unge, og at vi jobber for at de skal vokse opp med god fysisk og psykisk helse, for at de skal være arbeidsføre og for at de skal leve gode liv. Ikke la barna bli kommunens salderingspost. Barna må være kommunens største investering og prioritering. Det handler om fremtiden – for både barn og kommune.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags