Ordføreropprør, rovviltforvaltning og fakta

Av
DEL

MeningerI høst har omtrent halvparten av landets ordførere underskrevet et opprop rettet til statsminister Erna Solberg. Der oppfordrer de regjeringen til å føre en strengere forvaltning enn dagens.

Hvis vi ser på dagens forvaltning graver vi ut jerv fra hi og avliver jervemor med unger, det tillates skadefelling av bjørn som nettopp er kommet ut av dvale på vårsnø, det gis skadefelling på ulv over telefon, ulv utenfor ulvesonen gis det konsekvent skadefellingstillatelse på uten at de har forvoldt noe skade. Og sånn kan man fortsette.

Rovdyrene gis fragmenterte og marginale leveområder stikk i strid med deres biologi.

Strengere forvaltning av rødlistede rovdyrarter finnes det knapt andre eksempler på i denne verden.

Men denne forvaltningen er tydeligvis ikke streng nok for halvparten av landets ordfører.

Hvis man skal føre litt fakta og forskning inn i dette ordføreropprøret fremstår det litt absurd.

Miljødirektoratet fører statistikk over erstatning av dyr tapt på utmarksbeite (http://www.rovbase.no/Erstatning). Statistikken viser en nedadgående kurve helt siden 2006 så dette argumentet skal ordførerne ha vanskeligheter med å forsvare.

Når det kommer til ulv, som antagelig er den arten som oppleves som mest problematisk, er ulvens vandringsmønster kartlagt gjennom en 20-årsperiode. Resultatene finner man i OPPDRAGSRAPPORT NR. 2 – 2017, «Ulv som skadegjører på bufe, tamrein og hund i norgeskadehistorikk og skadepotensiale i forhold til ulvens spredningsmønster» (Wabakken, Liberg, Flagstad m.fl.)

I rapporten kommer det frem at tilnærmet all sau som blir tatt på utmarksbeite vest og nord for ulvesonen, og der ulv er skadevolder, er det enslig streifulv med føderevir i Sverige. Vandringsmønsteret til den Skandinaviske ulven viser at ulv født i svenske revir viser tendens til å vandre vestover og inn i Norge. Ulv født i norske revir viser tendens til å vandre østover og innover mot sentrum av bestanden i Sverige med noen få unntak.

Ved hjelp av DNA fant man ut at av 56 ulv som ble skadefelt i perioden 1996-2016 var 53 født i helsvenske revir og 3 født i grenserevir.

Da kan man jo stille ordførerne spørsmålet hvordan de mener tap på utmarksbeite skal reduseres ved å føre en strengere forvaltning all den tid den svenske bestanden er betydelig større og det er ingen signaler om at svenskene har noen planer om å redusere bestanden av ulv.

Det føles nok også frustrerende og provoserende for en god del av kommunenes innbyggere at deres ordfører signerer et slikt opprop. Også på bygda, både i og utenfor ulvesonen, finnes det en betydelig andel som er positive til rovdyr. Det kommer frem i NINA RAPPORT 1386 «Nordmenns holdninger til store rovdyr Endringer fra 2010 til 2017» (Olve Krange, Ketil Skogen og Håvard Helland)

Det kan virke som om halvparten av landets ordfører ignorerer statistikk, forskning og fakta. Det gir grobunn for politikerforakt, og det er veldig uheldig.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags