Gå til sidens hovedinnhold

Svar til statsråd Terje Søviknes om feil og oppdateringer

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I OA den 13. juli hevdet Terje Søviknes at undertegnedes innlegg den 10. juli ikke var basert på oppdatert kunnskap og inneholdt feil om fornybart. Vi innrømmer en feiltolking om «fornybarandelen», men ikke mer enn det. Det vil vi belyse i det følgende:

Hovedpoengene i vårt innlegg var å opplyse om det pågående arbeidet for å rasere norsk natur og miljø og påpeke «skrikene» etter økte subsidier. Det skal vi belyse.

Å påstå at vi er mot utbygging av fornybar kraft, er en vanlig form for hersketeknikk vi setter liten pris på. Våre forutsetninger for utbygging, er et reelt behov for mere kraft og at det skjer på en bærekraftig måte både mht. natur, miljø og samfunnsøkonomi. Det burde vel de fleste – bransjen unntatt – være enige i?

Belæringen om elsertifikater er stort sett kopiert fra Energifakta Norge og er et utdatert bomskudd. «Enigheten med Sverige» den 19. april gjaldt Kontrollstasjon 2017 for elsertifikatene – ikke om hvordan krisa i svensk og norsk vindkraft skulle løses. Derfor finner vi ministerens «oppdatering» litt merkelig.

På nettsidene til Energimyndigheten i Sverige ligger det informasjon om prosessen for å opprette et felles svensk-norsk energimarked. Samtidig skal elsertifikatordningen forlenges med ytterliger 10 år til 2045. På Regjeringens nettsider har vi ikke funnet noe om dette. Om det har gått hus forbi eller bevisst er holdt tilbake er uvisst. Men uansett er det meget klanderverdig.

Av over 1.000 nyheter fra regjeringen de siste 3 månedene, er bare 3 – tre – fra OED. ( + ministerens ukekalendere) Det gir et gjennomsnitt på 1 – én – nyhet i måneden. Er ikke det i snaueste laget når så mye åpenbart er på gang (?)

Energieffektivisering på 20 prosent innen 2020 inngår i fornybardirektivet. En skremmende stor del av strømnettet er 50 år eller eldre. Oppgradering dette ville gi mere fakturerbar strøm og samtidig økt leveringssikkerheten. Effekttapet ved kraftutveksling i kablene til utlandet, vil iflg. NVE kunne bli over 15 prosent hver vei. Er dette «effektivt»?

Svensk Vindkraftförenings «ÖPPET BREV TILL REGERINGEN» pr. april 2012 bes det om høyning av ambisjonsnivå og økt støtte. Dette er fulgt opp gang på gang siden. Her et ferskt sitat: « ... det måste till betydligt mera radikala åtgärder samt nya och mer ambitiösa mål för att rädda dessa vindkraftägare, så de inte ska gå i konkurs men också för att stimulera till ny byggnation av förnybar ...» Er det disse «radikala åtgärder» Norge skal delta i for å bidra til at «bønnene» blir hørt?

SvD NÄRINGSLIV stilte også nylig et spørsmål om nær totalhavari for vindkraft. (Ref.: https://www.svd.se/ett-totalhaveri-ar-nara-for-vindkraften) Med dagens priser på strøm og sertifikater er tapet 17 øre pr. kWh. Kan dette være «bærekraftig»?

Situasjonen i Norge er i utgangspunktet den samme, men her er de aller fleste vindkraftverk offentlig eid. Mange eier og driver også vannkraft og nett som gir inntekter å tære på og muligheter for å oppta lån. Da «tåles» det svært mye før en eventuell melding om oppbud. Videre tas utenlandske investorer imot med åpne armer. For Midtfjellet har utenlandsk kapital overtatt aksjemajoriteten, Fakken er lagt ut for salg og Nygårdsfjellet er overtatt av finske Fortum – som også skal bygge to vindkraftverk i Troms. I Finnmark er finske St1 inne i gigantprosjektet «Grenselandet». Er dette en ønskelig utvikling (?)

Den 30. juni ble «Forslag til endring i forskrift om elsertifikater» lagt ut på høring. Høringsnotatet på 8 sider omhandler årlige elsertifikatkvoter og søknadsfrist for godkjenning av anlegg. Verken utvidelsen av det felles norsk-svenske elsertifikatmarkedet til 2045 eller et norsk-svensk energimarkedet er nevnt. Skal dette unndras offentlighet slik myndighetene nærmest har som prinsipp når det gjelder «plagsomme» tema? (Kfr. siste tids avsløringer ...)

Søviknes sier at regjeringen jobber med en «smidig overgang» med Sverige etter 2020 som skal gi, sitat « ... lavere utslipp, konkurransefordeler og arbeidsplasser i industrien, setter oss i stand til å eksportere ren energi til andre land og kommer forbrukerne til gode i form av lave priser ...»

Eksisterende sertifikater vil koste norske strømkunder opp mot 50 milliarder. I tillegg vil eksportkablene koste strømforbrukerne opp mot 50 milliarder på nettleia. Dette kan neppe bidra til prisreduksjon, snarere tvert imot (!).

Industriarbeidsplasser skal bli et resultat av å bygge ut mer fornybar energi. Men saken er ikke bare å skape nye – men også opprettholde de eksisterende samt utnytte utviklingsmulighetene i andre viktige næringer har. Hyttefolket legger årlig igjen ca. 7 milliarder. Nøkterne beregninger fra hytte- og reiselivskommuner viser at hver hytteenhet legger igjen ca. NOK 50.000 i året.

Da vindkraftplanene i Engerdal ble kjent i 2011, stoppet hyttebygginga helt opp. En bedrift måtte si opp 8–10 ansatte. Hyttefolket boikottet lokale forretninger og omsetningen ble merkbart redusert.

Videre utgjør omsetningen fra hytteeiere og turister 25–50 prosent av årsomsetningen for mange lokale bedrifter. Det kan være helt avgjørende for videre drift.

På Sørlandet er det eksempler på at tyske campingturister forlater campingplassen pga. vindkraftutbygginga der. De har vel sett nok vindturbiner hjemme. Til slutt håper vi at Søviknes benytter sine «lesebriller» til en oppdatering av situasjonen og besvarer våre spørsmål.

Kommentarer til denne saken