Er det på tide å si at politireformen var et feilgrep?

DISTRIKTENE: – Viktigst av alt, regjeringen må slutte å bruke distriktene som en salderingspost for sikkerhet og beredskap, skriver Ola Tore Dokken.

DISTRIKTENE: – Viktigst av alt, regjeringen må slutte å bruke distriktene som en salderingspost for sikkerhet og beredskap, skriver Ola Tore Dokken. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Målsetningen med politireformen var at Norge de neste årene skulle få et bedre og mer moderne politi. Nærpolitireformen skulle utvikle politiet fram mot 2020.

Som delmål i reformen ble det blant annet nevnt:

* Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling

* Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjenester med bedre kvalitet over hele landet.

* Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit, gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap.

Har vi fått likere tjenester med bedre kvalitet over hele landet?

I den nye strukturen var kravet til responstid 45 minutter. I byområder får politiet kritikk for en responstid på over 10 minutter, mens det er akseptabelt i nærpolitbildet at man i Nord-Torpa i teorien skal få hjelp innen 45 minutter. Da har man med vedtatt struktur allerede sagt at 10 prosent av befolkningen må akseptere mer enn 45 minutter responstid. Er dette et tilstedeværende politi med likere tjenester og bedre kvalitet over hele landet?

Utstedelse av pass skal legges ned ved en rekke lensmannskontor. Argumentet for dette er å bedre sikkerheten, gjennomføre en digitalisering, og sørge for at de som utsteder pass har nødvendig erfaring og kompetanse. Dokka Lensmannskontor utsteder opp mot 2000 pass per år, men ut fra direktoratets vurdering er ikke dette tilstrekkelig for å ha nødvendig kompetanse. Digitalisering bør åpne for å utføre arbeidsoppgaver flere steder, ikke færre. I denne prosessen ble digitalisering et argument for sentralisering. Resultatet er mindre tilgjengelig tjenester for mange innbyggere. Nå kan man lese at det er krise og ventetid på opptil fire måneder for å få pass på Østlandet. Er dette likere tjenester med bedre kvalitet over hele landet?

Neste trinn er å se på Namsmannfunksjonen. I klartekst betyr det at den lokale lensmannen ikke lenger skal ha denne oppgaven, men at den skal sentraliseres. Argumentet er at man skal få en mer enhetlig behandling av sakene. Årsaken til at en sak havner hos Namsmannen er forskjellig. Likebehandling betyr ikke nødvendigvis at alle skal behandles likt. Med lokalkunnskap kan man finne gode løsninger ut fra de forutsetningene som ligger til grunn. Det forsvinner med sentralisering. En sentralisering av pass- og Namsmannfunksjonen vil trekke sivile stillinger inn fra de lokale lensmannskontorene til større tjenestesteder. Dette vil redusere åpningstiden, og etter hvert bli et argument for å legge ned de lensmannskontorene som fortsatt er igjen.  Er dette likere tjenester med bedre kvalitet over hele landet?

I OA ble det fremhevet at man nå får nye stillinger i Innlandet politidistrikt. Det man ikke sier noe om er at Innlandet er et av de politidistriktene som har minst politiressurser per innbygger, og at Innlandet er et av distriktene som får den minste økningen i ressurser. Så til tross for økning er vi nå enda dårligere stilt i forhold til andre politidistriktene. Tallene sier heller ikke noe om hva polititjenestemennene jobber med, og hvordan situasjonen er ute i distriktene. Målet om at vi i 2020 skal være to tjenestemenn per 1000 innbyggere vil Innlandet være langt unna. Gir denne utviklingen likere tjenester og bedre kvalitet i hele landet?

En undersøkelse viser at politiet er først på ulykkesstedet i åtte prosent av tilfellene. At andelen er så lav er helt naturlig når man vet hvilke ressurser politiet sitter på. Konsekvensen er at de lokale brannvesen stadig tar over en større del av politioppgavene på et ulykkessted. Heldigvis har vi dyktige og motiverte brannvesen som løser disse oppgavene. Men med oppgavene følger også utgifter. At ressursmangelen i politiet ikke skal løses med økt statlig finansiering, men ved at oppgavene skyves over på kommunene, er ikke akseptabelt.

Har vi fått et politi med mer tillit, åpenhet og aktivt medarbeiderskap?

Antallet saker som henlegges øker, og terskelen for at politiet rykker ut, heves. Målinger viser samtidig at tilliten til politiet er redusert. Vi ser en politihverdag hvor saker stadig blir mer ressurskrevende, og kriminaliteten flyttes til nye områder. Men det betyr ikke at man kan henlegge vinningsforbrytelser, redusere forebyggende arbeid og senke beredskapen i distriktene. Det skaper hverken tillit eller trygghet!

Intensjonen med reformen var god, men gjennomføring og resultat står dessverre ikke i stil. Tilbakemeldingen fra forskere, publikum og ansatte er mange, og tegner et bilde av en dårligere tjeneste på mange områder. Det er fortsatt mulig å snu når det gjelder passkontor. Man kan fortsatt konkludere med at Namsmannfunksjonen skal ligge ute hos lensmannen.

Og viktigst av alt, regjeringen må slutte å bruke distriktene som en salderingspost for sikkerhet og beredskap. Når du drar på ferie, anbefales at du stopper posten, ikke legge ut på Facebook at du er på ferie og så videre for å redusere faren for innbrudd. Med Nærpolitreformen har myndighetene skrevet over store deler av distrikts-Norge; ingen hjemme!   

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags