Vi kan ikke stille oss slik at de flotteste turområdene vi har i kommunen, blir utilgjengelig for de fleste av oss

VERNEPROSESS: – I Synnfjellet vil vern redusere muligheten for løypekjøring, skilting og andre tiltak for å kunne benytte friarealene i området Spåtind-Høgkampen, skriver ordfører Ola Tore Dokken i Nordre Land.

VERNEPROSESS: – I Synnfjellet vil vern redusere muligheten for løypekjøring, skilting og andre tiltak for å kunne benytte friarealene i området Spåtind-Høgkampen, skriver ordfører Ola Tore Dokken i Nordre Land. Foto:

Av
DEL

InnsendtFylkesmannen har spilt inn 121 områder i Innlandet som er aktuelle for supplerende vern. Dette har skapt sterke reaksjoner i mange kommuner. I rundskrivet T-2015-2 fra Klima- og miljødepartementet legges det tydelig vekt på kommunal involvering: «En avgjørende forutsetning for å få aksept for områdevern, er god forankring og aksept i lokalsamfunnet. Derfor er blant annet kommunene viktige medspillere i prosessene. Ved opprettelse av nye verneområder skal saksbehandlingen være åpen og inkluderende. Lokale interesser og lokale/regionale politiske organer skal sikres reell medvirkning i prosessene som fører fram mot et vernevedtak. Det må etableres serviceorienterte planprosesser hvor alle berørte parter kan komme med sine synspunkter. Alle berørte parter skal trekkes inn i saken så tidlig som mulig.»

Lokal involvering er totalt fraværende! Ordfører i Nord-Aurdal kaller prosessen «et ran». I Nordre Land er Spåtindplatået og Høgkampflæene spilt inn, uten at kommunen eller grunneiere har vært involvert i prosessen. Dialogen om hvilke områder det skal startes verneprosesser i, skjer mellom Miljødirektoratet og Fylkesmannen. I brevet kommunene har mottatt understrekes det at områdene det pekes på foreløpig bare er forslag. Fylkesmannen forutsetter å bli konsultert før endelig avgjørelse skal tas. Dette fordi Fylkesmannen kjenner de lokale forholdene best, og kan vurdere andre viktige hensyn som blant annet landbruk, bolig og næring. Av erfaring vet vi at føringer lagt tidlig i prosessen er vanskelig å endre når vedtak skal fattes. Når tenker Miljødepartementet at det kan passe å starte dialogen med kommunene?

Vern begrenser muligheten for næringsutvikling. Da Langsua ble etablert skulle randsonene brukes til næringsutvikling. Men erfaringen viser at med et statlig forvaltningbyråkrati blir bruksmuligheten sterkt redusert. Når Mush Synnfjell må legge om løypene på grunn av føreforhold rett før løpsstart, risikerer de anmeldelse. Når fjelloppsynet skal inn i nasjonalparken på scooter, så er ikke en løyve nok, man må også rapportere turen til nasjonalparkforvaltningen.

I Synnfjellet vil vern redusere muligheten for løypekjøring, skilting og andre tiltak for å kunne benytte friarealene i området Spåtind-Høgkampen. Bygdefolk og hyttefolk er glad i dette området, og opptatt av at området blir tatt vare på. Grunneiere og kommune har sammen tatt vare på disse områdene, og det skal vi også gjøre fremover. Men vi kan ikke stille oss slik at de flotteste turområdene vi har i kommunen, blir utilgjengelig for de fleste av oss!

Forholdet mellom bruk og vern håndteres best gjennom en helhetlig vurdering på kommuneplan-nivå. Overordnet myndighet er høringspart, og kan stoppe enhver plan som ikke tar nødvendig hensyn til viktige naturområder. Det er uheldig at statlige myndigheter ønsker å sette til side vedtatte planer hvor de selv sammen med private, kommunale og regionale myndigheter har kommet fram til en balanse mellom bruk og vern av arealer. Det undergraver de demokratiske prosessene i kommunen.

Vernet vil ikke ha noen praktisk betydning for artsmangfoldet, men vil skape mer byråkrati. Regjeringens vernepolitikk og departementets prosess er et tydelig signal om at man hverken har tillit til arbeidet som gjøres i kommunene, eller tro på dialog i verneprosessen.

I Nordre Land vil cirka 17 prosent av utmarksområdene være underlagt vernemyndighetene med de nye forslagene. Av dette er mellom 40.000 og 50.000 dekar produktiv skog. Den produktive skogen som er vernet i Nordre Land kunne bidratt med følgende:

* Et volum på cirka 700.000 kubikk tømmer som ikke kan utnyttes.

* En bruttoverdi på 280 millioner

* Foredlingsverdi nasjonalt på 3,3 milliarder

* Volumet tilsvarer 7 års avvirkning i Nordre Land

* Volumet på 700.000 kubikk tømmer kunne erstattet bruk av fossil olje/gass. Dette tilsvarer 910.000 tonn CO2 som kunne vært lagret samtidig som ny skog vokser og binder ny CO2.

* Dette tilsvarer ett års utslipp fra 430.000 bensindrevne biler.

Alt som i dag lages av olje kan også lages av tre. Derfor er et aktivt skogbruk viktig for det grønne skiftet. Har vi råd til å ta store produktive arealer ut av produksjon om vi skal nå de klimamålene som er satt?

Flere Arbeiderparti-ordførere i regionen har vært svært kritiske til verneprosessen. Men dette gjelder tydeligvis ikke Arbeiderpartiet i Nordre Land. Sammen med SV og Bygdelista har de skrevet et brev hvor de støtter prosessen som er initiert, uten noen bekymring for den overkjøringen av kommuner og grunneiere som Miljøverndepartementet gjennomfører. De mener også det bør vernes mer skog i Nordre Land.

Ut fra brevet som er mottatt fra SV/Ap og Bygdelista ønsker jeg en avklaring fra Arbeiderpartiets ordførerkandidat Linn T. Sunne på følgende spørsmål: Er Sunne enig med sine partikolleger i Valdres og Gudbrandsdalen om at prosessen som er satt i gang er en overkjøring fra departementet side og at den totale mangelen på lokal involvering er uakseptabel? Eller står hun inne for at det er greit at kommuner og grunneiere ikke involveres før departementet har bestemt seg for hvilke områder som skal vernes?

Stiller Sunne seg bak Arbeiderpartiets vedtak fra landsmøtet om at det er viktig å bruke mer norsk skog som bioråstoff? Vil hun jobbe for å legge forholdene til rette for et aktivt skogbruk i kommunen, eller vil hun i den kommende perioden arbeide for mer vern av skog i Nordre Land?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags