OL i PyeongChang

Arlkivfoto fra Pyeongchang

Arlkivfoto fra Pyeongchang

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

OL er over for denne gang, og selv om Norge ble beste nasjon fikk vi ikke alt som var lovet. Jeg tenker da på OA, som på forhånd lovet abonnentene Nils Bergs OL-blogg hver dag «både på nett og papir». Vi som hadde gledet oss til dette, føler oss litt snytt – for etter en sterk åpning med tips om 19 gull ble det lenger mellom bloggene, i hvert fall i papiravisen.

Nå ble det ikke 19 gull heller. Telleverket stanset på 14, og det er på sin plass med en liten analyse om hvorfor det gikk som det gikk.

Hvis skihopp for kvinner hadde vært større, ville det sikkert blitt flere gull der.

Martin Johnsrud Sundby var plaget av astma under hele OL og klarte ikke individuelt gull denne gangen heller. Han fikk riktignok to stafettgull, men sprintstafetten var han heldig med. Sammen med Johannes Høsflot Klæbo kunne alle på det norske laget vunnet gull. At verdenscupleder Heidi Weng reiser hjem helt uten metall er ganske utrolig, men hadde hun fått gå på 4 x 5 kilometerlaget hadde det blitt gull på henne også.

Marit Bjørgen var utpekt til OL-dronning lenge før lekene startet, så det var fint at det ble individuelt gull på henne til slutt. Spesielt fint fordi Tyskland holdt på å gå forbi Norge på gullstatistikken siste dagen og det skulle vi selvfølgelig ikke ha noe av.

Curlingguttene er populære og blant de sikreste gullvinnerne på forhånd. Men turneringen startet på valentinsdagen og da var spillerne nesten mer opptatt av hjertebuksene sine enn å spille god curling. To tap startet de med, og etter det var laget på etterskudd og var utslått før siste kampen. Motstander Sverige var allerede klare for sluttspill, så dette var en kamp uten betydning for begge lag. Norge vant 7-2, noe NRK gjorde stort nummer av: «Norge knuste Sverige». Uten sammenligning for øvrig minner dette litt om VM i fotball 1998 da Norge slo Brasil 2–1 – noe som har blitt kalt Norges største idrettsprestasjon gjennom tidene og har kommet på frimerke to ganger – til og med som «hundreårets øyeblikk» (1905-2005). Det faktum som omtrent ingen fikk med seg, var at Brasil allerede var klar gruppevinner og hadde lite å spille for. Og til sommeren skal det spilles returkamp for å feire 20-årsjubileet.

Et eneste gull i skiskyting må kalles fiasko, selv om kvinnene leverte over all forventning. Sverige tok dobbelt så mange gull i grenen som Norge, noe Emil Hegle Svendsen skal ha mye av æren for. Han gjentok bragden fra stafetten i 2014, da han også bommet og bommet på siste stående og ble belønnet med strafferunde. Denne gangen skyldte han på vinden, men svensken sto vitterlig og skjøt samtidig på skiva ved siden av. Likevel var det verre i 2014, for da ble det ikke medalje i det hele tatt – noe som til overmål gikk ut over Ole Einar Bjørndalens medaljefangst. Heldigvis er det bare sport det er snakk om.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags