Det er helt avgjørende i slike situasjoner at vi kan stole på fagmyndighetene

Ulykken på Skreia er en kraftig påminnelse om sårbarheten og betydningen av sikkerhet ved slike anlegg.

Ulykken på Skreia er en kraftig påminnelse om sårbarheten og betydningen av sikkerhet ved slike anlegg. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

oa mener Mjøsa har en spesiell plass i hjertet til alle som bor rundt innsjøen. Det er svært ubehagelig å tenke på at det i øyeblikket renner 1,2 millioner kroner liter kloakk rett ut i drikkevannskilden vår, hver eneste dag. Utslippene begynner å bli synlig i vannskorpa rundt det nedbrente renseanlegget på Skreia. Fredag ble det også klart at utslippene vil kunne få betydning helt over mot Helgøya.

Når det først skulle gå så galt som denne brannen, er det bra at renseanleggene som skal avvikles langs Lenaelva foreløpig ikke var koblet på nettet. Da ville utslippene vært enda større. Fagfolk sier det ville vært verre for algeoppblomstring om ulykken skjedde på sommertid. Strømningene fra Skreia oppgis også å være gunstigere enn ved enkelte andre renseanlegg rundt innsjøen.

Ulykken aktualiserer imidlertid på nytt problemstillinger rundt sikkerheten for Mjøsa som drikkevannskilde for snaut 100.000 mennesker.

Harald Ramfjord mener fagpersoner ikke kan dokumentere forsikringene om at utslippene som i stor grad vil pågå i to måneder framover ikke er dramatiske, verken for livet i innsjøen eller for drikkevannskilden.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA) konkluderer likevel med at to foregående kloakkutslipp av større betydning, ved Hamar i 2009 og Gjøvik i 2010, hadde «minimal effekt» for Mjøsa. Av dette kan man muligens utlede at den lange debatten om toalettene på Skibladner var av større symbolsk enn miljøreddende betydning.

Det er uansett enighet om at utslipp fra renseanleggene er den største trusselen mot drikkevannskvaliteten i Mjøsa. De kommunale anleggene henter vann fra store dyp, mens private anlegg gjerne henter fra høyereliggende sjikt i vannet. Der er risikoen for forurensning større. Vannkvaliteten i Mjøsa kan derfor være god og dårlig på samme tid.

Det er helt avgjørende i slike situasjoner at vi kan stole på fagmyndighetenes informasjon. Ulykken på Skreia er en kraftig påminnelse om sårbarheten og betydningen av sikkerhet ved slike anlegg.

Men rett så galt som på 1930-tallet er det dog ikke. Da ble en tyfusepidemi i Gjøvik sporet tilbake til drikkevann med hint av kloakk fra Mjøsa.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken