Tusen takk for 32 interessante år

Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

KommentarPå et vis er det alltid litt vemodig å ta farvel, om det er etter å ha besøkt gode venner eller når nær slekt reiser igjen etter et ferieopphold.

Slik er det også for meg å si farvel til det som har vært min arbeidsplass gjennom 32 år. Når disse linjen kommer på trykk har jeg hatt min siste dag i avishuset på Rambekk. Selvsagt skulle jeg ha benyttet anledningen nå som jeg har lurt til meg nesten to sider i Oppland Arbeiderblad til å takk en hel masse mennesker, men jeg er redd jeg uansett ville ha glemt noen som absolutt hadde fortjent en takk. Så derfor helt enkelt, jeg takker alle kollegaer i Oppland Arbeiderblad gjennom 32 år for et fantastisk følge. Det er dere gode kollegaer som er årsaken til at jeg har gått til jobben i OA med glede. Alle de gode drøftingene av viktige samfunnsspørsmål og vesentlige «verdensproblemer» som norsk håndball og landslagene i fotball.

Men jeg kommer ikke utenom noen få enkeltpersoner. Først og fremst en fantastisk kollega gjennom 30 år, Øystein Ringsveen, som faktisk er årsaken til at jeg kom inn i medieverden. Som sportsreporter i OA ringte han meg en høstdag i 1980 og lurte på om jeg kunne se på en fotballkamp ute på ei myr i Lunner og fortelle leserne av Oppland Arbeiderblad hvordan det hadde gått. Om jeg hadde fotoapparat ville det vært fint med et bilde også. Som ivrig amatørfotograf ordnet jeg noen bilder, sendte dem med toget i en lukket konvolutt fra Jaren til Gjøvik, skrev noen linjer på en skrivemaskin, puttet arket i en faksmaskin og kunne dagen etter stolt lese hva jeg hadde skrevet og et relativt greit foto av to litt skitne fotballspillere. Siden den gang er skrivemaskinen byttet ut med en datamaskin flere ganger. Dessuten sender vi bilder, levende bilder og noe tekst via iPhone. Teknologiutviklingen har vært formidabel og til tider har det kostet energi å følge med.

Nummer to på lista er vedkommende som garantert hadde et viktig ord med i laget da jeg ble fast ansatt ved lokalkontoret på Hadeland i 1986, John Berget. Han kom før meg inn i Oppland Arbeiderblad, og vil fortsatt være med videre etter at jeg takker for meg. En god venn for meg, en bærebjelke for mediehuset.

Sammen utviklet vi lokalkontoret på Hadeland og samlet en fantastisk gjeng frilansere rundt oss. En periode jeg ser tilbake på som utrolig lærerik. Aldri har jeg fått ta del i så mange gode samtaler på så kort tid som åra på Hadelandskontoret. Takk til dere alle.

Hva har så dette med «nyhetsbildet» å gjøre? Vel, de siste drøye 20 åra har jeg hatt ulike redaktørfunksjoner på Gjøvik med de utfordringer det har betydd. Jeg skled inn på ei medgangsbølge hvor alle piler pekte oppover. Opplaget økte hvert år og det samme gjorde inntjeningen. Det var godt med dyktige medarbeidere jeg kunne samarbeide med. De siste åra har bydd på andre utfordringer med fallende omsetning, mens kravene til inntjening har vært de samme. Mediehus ala Oppland Arbeiderblad har møtt og vil møte nye utfordringer. Så langt har OA mestret utfordringene. Jeg håper virkelig avisa fortsetter sitt utrettelige arbeid med å levere et mangfold av nyheter og reportasjer til innbyggerne i Vestoppland i åra framover og kommer igjennom den digitale revolusjonen på en god måte. OA bør være regionens allmennkringkaster og levere nyheter hele døgnet i mange kanaler. Et levende Vestoppland er helt avhengig av oppegående medier som kan bidra med å skape debatt om viktige utviklinger i regionen. Regionen trenger medier som kjenner sitt samfunnsoppdrag og påser at offentlig virksomhet og deres ansatte opptrer i tråd med gjeldende lover og regler. Min påstand er at uten oppegående og pågående lokale medier blir lokalsamfunnet fattigere.

De siste 5–6 åra har jeg så å si daglig skrevet avisas leder og dermed fått lov til å mene mye og mangt om hva som skjer i Vestoppland. Noen ganger til stor irritasjon for enkelte, om det er en politiker, en byråkrat eller en næringsdrivende, men forhåpentligvis også noen ganger hvor enkelte har kunnet si seg enig. Dessuten har lovet at jeg til siste mulighet vil hevde at Gjøvikbanen må bli en del av et Intercity-nettverk på Østlandet. Her utført.

Gjennom 32 år som fast ansatt og seks år som frilanser har jeg vært heldig og møtt en rekke interessante personer. Et møte som virkelig huskes er møtet med Hansine Schiong. Ved hennes 100-ende bursdag i 1991 skulle jeg intervjue henne som hadde vært gift med en ordførerlegende i Lunner, Johan A. Schiong. Da jeg kom til hennes bolig på Grua var det ingen som åpnet døra da jeg banket på. Jeg fryktet det verste, inntil jeg hørte noen lyder fra bak huset. Der ryddet hun i et blomsterbed! Denne lange dagen med en kvinne som opplevde elektrifiseringen på Hadeland, som husket godt kong Håkon og dronning Mauds kroningsferd tidlig på 1900-tallet og hadde klare oppfatninger om både EF-striden i 1772 og den nært forestående åpningen av nye riksveg 4 med de to tunnelene fra Roa til Grua, sitter som støpt i hukommelsen.

Jeg har sikkert fått min velfortjente dose med kjeft.

En annen kvinne som også imponerte meg var Randi Bratteli. Sammen med sin mann Trygve, som senere ble statsminister i Norge, måtte de ved krigens utbrudd i 1940 rømme fra Oslo. De kom til Viubråtan på Harestua hvor de fikk nattely. Mitt møte med Randi Bratteli var nettopp på Viubråtan, noen år etter at hennes mann gikk bort. Som nysgjerrige journalister hadde vi utrolig mange felles problemstillinger å snakke om. En times møte ble til en lang ettermiddag.

Om det ikke også har vært nedturer og ubehagelige situasjoner gjennom 38 år i media? Jo da, jeg har sikkert fått min velfortjente dose med kjeft. Dessuten et par situasjoner hvor både jeg og min familie er truet på livet. Så jeg har sikkert fått noen uvenner gjennom mitt virke. Men jeg samler ikke på uvenner. Jeg har mange gode venner og det er dem jeg tilbringer tid sammen med.

Dessuten, alt du eier og har kan bli borte eller tatt fra deg. Det gjelder alt du har av «gods og gull». Til og med dine beste venner eller familiemedlemmer kan gå bort brått og vondt, noe mange av oss har opplevd. Men det er en ting ingen noen gang kan ta fra deg, og det er de gode opplevelsene.

Så etter 32 år i Oppland Arbeiderblad vil jeg ta med meg videre i livet alle de flotte opplevelsene og samtalene jeg har hatt med en gjeng fantastiske journalister i Oppland Arbeiderblad, og alle de interessante menneskene jobben har gitt meg anledning til å møte.

Jeg vil også takke alle dere trofaste lesere av og annonsører i Oppland Arbeiderblad som har fulgt oss i år etter år og som gir oss klare tilbakemeldinger, plusser og minuser, slik at vi kan korrigere kursen. For det er nå en gang slik at det er dere som sørger for at vi som jobber/har jobbet i denne virksomheten har en jobb å gå til hver dag.

Takk.

Arne Næss

Redaktør i Oppland Arbeiderblad


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags