Nyansene som forsvant

Anne E. Thoresen,  Innlandet AP

Anne E. Thoresen, Innlandet AP Foto:

Av
DEL

LeserbrevEn må liksom klype seg i armen flere ganger om dagen, jeg innser hver gang jeg klyper at jeg er i ferd med å miste tråden i tidens retorikk. Jeg blir veldig frustrert, det er noe som har gått veldig galt i måten vi snakker sammen og snakker om ting på. Alt er enten eller. Det finnes ikke noe «både og» lengre.

Verden ses gjennom polariserte brilleglass, og aktørene er ofte enten gode eller onde. Bak seg har de hver sin gjeng som hevder at de gode er onde, og at de onde egentlig er de gode. Donald Trumps propagandateknikk har flyttet inn i det norske ordskiftet.
I dagens Oppland Arbeiderblad skriver Steinar Larssen godt om dramaturgien som settes i scene av journalister i NRK som heller enn å beskrive et samfunnsproblem velger å konstruere en konflikt. Han beskriver journalistiske metoder som dyrker konflikten, og på den måten heller «spar på kull» på en syltynn uenighet heller enn å gi kunnskap og nyanser til leseren.

Det er til å bli sprø av.

Det er også farlig, i samrøre med sosiale medier kan nå også enhver være sin egen kommunikasjonsrådgiver og skape seg selv om til hva det skal være. Vi ser også ofte at mediene finner sine saker i sosiale medier, og mange «likes» og kommentarer gir avisoppslag.
De betalte kommunikasjonsrådgiverne vokser stadig i antall og til nye høyder, samtidig som nyhetsredaksjonene nedbemanner.
Kreftene som vil inn på medienes sendeflater er sterkere og tøffere enn før, og vet nøyaktig hvordan de skal manøvrere for å «komme på». Hvem gidder å sjekke liksom? Når en tidligere hyggelig kollega kontakter redaksjonen med en bra sak hun gjerne vil gi dem? Er ryggmargsrefleksen på plass i redaksjonene? I en henvendelse til media kan det ligge grundige strategiske overveielser til grunn. Er ikke mediehusene tilstrekkelig i stand til å gjennomskue disse, eller velger de ganske enkelt helt bevisst å la seg bruke som mikrofonstativ?

Vi opplever også at ulike samfunnsaktører i økende grad ser seg tjent med å splitte oss opp og ta fra oss nyansene. Det er skremmende å være vitne til hvordan de politiske budskapene spisses til at enten eter du kjøttkaker eller grønnsaker – og enten er det klimakrise eller «full prupp» med oljeutvinning inn i evigheten. Krydrer du dette med litt PR-konstruert skam, blir folk lynende forbanna, de fillerister unge aktivister i kommentarfeltene og bedyrer at de nå er motivert for å koke kloden enda mer – med både Greta Thunberg og mora hennes oppi kjelen.

Så med nyansene forsvant tilsynelatende også respekten for andre. Det er nesten umulig å ikke la seg provosere og falle ned i polariseringsgrøfta.

Det synes viktigere enn noen gang å kjempe for å beholde et fellesskap som strekker seg på tvers av interessemotsetninger for å møte framtidas mange utfordringer.

Mennesker med makt og mediene har selvsagt et stort ansvar, men også alle andre må være med å ta sin del av ansvaret for hva slags samfunn vi vil ha. Godt råd overbringes herved: Stopp. Tenk. Sjekk.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags