Gå til sidens hovedinnhold

Beskytt deg med gode passord og fingeravtrykk

Artikkelen er over 5 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Er du en av dem som bruker «123456», eller rett og slett «passord» som passord til e-post, sosiale medier eller banktjenester? Da er du ikke alene. «123456» og «passord» er blant fjorårets mest brukte passord. Det gjør dem dermed ganske lette å gjette seg til hvis utenforstående får lyst til å prøve å komme seg inn på dine kontoer.

Du ville ikke gått fra huset ditt ulåst. Vi vil jo ikke at noen skal trenge seg inn på våre private områder og snoke i eller stjele med seg tingene våre. Er vi like flinke til å låse mobiltelefonen eller nettbrettet? Mange har ikke lagt inn passord. Hva legger du da åpent? Kanskje har du sikret tilgangen, men om passordet er «123456» kommer uvedkommende seg raskt inn likevel.

Mer og mer av livet vårt foregår digitalt. På telefonen har vi familiealbumet. Der har vi innlogging i banken og tilgang til alle pengene våre. Der har vi postkassen vår, innlogging på helsetjenester og andre offentlige tjenester, der har vi private kontoer på Facebook og andre sosiale medier. Likevel er vi ikke på langt nær flinke nok til å sikre oss mot «innbrudd». Kanskje har du tenkt ut et finurlig og vanskelig passord, men bruker det samme på flere ulike nettsteder? Det er jo krevende å huske alle passordene. Eller kanskje har du satt på autoinnfylling på brukernavn og passord på de aller fleste nettstedene du bruker. Det er jo kjedelig å fylle inn disse feltene på nytt og på nytt. Vi lager oss alle noen vaner som gjør hverdagen enklere. Men har du tenkt på om noen knabbet mobiltelefonen din? Hvor langt inn i privatlivet ditt ville de kommet?

Samtidig med at tradisjonell kriminalitet reduseres, øker datakriminaliteten. I sin rapport om trusler og trender i 2016 advarer NorSIS (Norsk senter for informasjonssikring) blant annet mot å spre informasjon om seg selv og sine vaner på nett. Teknologiutviklingen skyter framover, alle vil henge med på lasset, mens hensynet til privatliv og personvern kommer slentrende etter. Men uforsiktighet på nett legger til rette for en boltreplass for kriminelle.

Tenk deg at noen fant husnøkkelen og tok seg inn i huset ditt. Når de først har nøkkelen til hoveddøra ligger huset åpent. De kan kikke i skuffer og skap, åpne brev, se på bilder og ta med seg pengene i madrassen. Noen låser inn det som er ekstra verdifullt i et skap eller en safe. Da bruker du selvfølgelig ikke samme nøkkel i safen som i inngangsdøra.

På samme måte kan du legge inn ekstra hindringer i den digitale verdenen. Patrick Bours er professor og forsker ved NISlab (Norwegian Information Security laboratory) ved NTNU i Gjøvik. Han har klare råd for hvordan du bør sikre deg. Ikke la alle kontoer ligge åpne så fort noen har kommet seg inn på telefonen. Bruk forskjellige passord til ulike tjenester. Har du samme nøkkel til alle de ulike stedene du er innom er ikke det noen ekstra sikkerhet. Krev innlogging hver gang. Og bruk passord som er vanskelige nok, gjerne en setning med kombinasjon av store og små bokstaver, tall og spesielle tegn som komma og punktum.

For å holde styr på alt kan du bruke en app som håndterer passordene for deg. Den genererer lange, sikre passord og krypterer dem, noe som er langt bedre enn gjenbruk av passord. Appen fungerer som en safe – et trygt sted hvor du lagrer alle passord, og passordet hit er det eneste du trenger å huske.

Bours er en av dem ved NISlab som forsker på biometri – biologiske trekk som er unike for hver og en av oss, som fingeravtrykk eller irisen i øyet. Av alle biometriske trekk er fingeravtrykk det som har vært lengst i bruk, men som også er lettest å forfalske. Derfor jobber forskerne ved NTNU med å finne systemer som er vanskeligere å lure. Irisgjenkjenning er for eksempel sikrere enn fingeravtrykk. En annen metode er kontinuerlig autentisering – altså at man hele tiden verifiserer at personen som er inne på telefonen er eieren. Måten du trykker på tastene eller navigerer med fingeren på skjermen har små unike trekk for nettopp deg. Det gjør at inntrengere kan avsløres og utestenges.

Fingeravtrykksavlesere finnes allerede på mange mobiltelefoner, irisgjenkjenning er også så smått tilgjengelig. Det er fortsatt behov for forbedring av disse løsningene, for å gjøre dem sikrere og ikke minst mer brukervennlige. Når metoden først blir kommersialisert ligger det årevis med forskning bak. Andre identifiseringsmetoder er også under utvikling. Bours og kollegene prøver å finne stadig sikrere løsninger, og i framtida kan vi se for oss at biometri kanskje vil erstatte passordene. I mellomtiden er det lurt å gjøre det du kan for å sikre deg og ditt. Ikke gjør deg selv mer utsatt, ta grep der du kan for å beskytte deg selv, privatlivet ditt og pengene dine. Dette er enkle grep, så følg ekspertenes råd og bli tryggere.

Kommentarer til denne saken