Vi er alle forskjellige, med ulike behov. Noen er dårlige til beins. Noen er høye. Noen er lave. Noen ser bedre enn andre. Noen er unge, mens andre er gamle. Mangfold heter dette – og et samfunn må være mangfoldig for at det skal fungere best mulig. Noe som derimot ikke synes å alltid virke så bra; selv om Norge har blitt flinkere og flinkere med årene, er det faktum at vi alle skal leve «under samme tak». Alle produkter, tjenester, bygg, infrastruktur, og så videre skal være tilgjengelige for flest mulig – uavhengig av hvem vi er, hva vi gjør eller hvor vi bor. Dette er norsk lov.

Universell utforming trekkes inn i stadig flere kommunale og statlige prosjekter, men det å gjøre Norge universelt utformet innen 2025, som er regjeringens mål, blir ingen lett sak. Et viktig skritt på veien mot dette er å forske på hva som fungerer best for flest mulig – både nå og i framtiden. Det innebærer blant annet å tenke nytt rundt kjente problemstillinger og gamle løsninger. For eksempel, hvordan kan vi utforme framtidens togperronger slik at majoriteten faktisk har mulighet til å selv komme seg trygt av og på toget – tross kuldegrader og is. Eller, hva er minimum skriftstørrelse på trykt tekst for at også svaksynte skal ha mulighet til å lese den. Dette er noe av det vi forsker på ved Norsk forskningslaboratorium for universell utforming ved NTNU i Gjøvik.

I tillegg til praktisk-basert forskning, trenger vi teoretisk forskning. Jeg forsker på hvordan kritisk designteori kan brukes innenfor universell utforming, slik at vi – som designere, arkitekter og ingeniører; ja, faktisk alle som er med på å utvikle morgendagens samfunn, lettere kan frigjøre oss fra tradisjonelle måter å gjøre ting på, og heller tenke nytt om problemene vi står overfor. For at dette skal være mulig, trenger vi mot nok til å gå utenfor komfortsonen og se hva som finnes der.

Hvordan ville du ha opplevd at håndtaket til utgangsdøren i huset ditt var formet som en kniv – ville du ha følt deg innestengt? Hvordan hadde du reagert hvis fontstørrelsen på teksten du leste ble mindre og mindre jo lenger ned i stykket du kom – hadde du blitt forvirret og etter hvert frustrert? Tenk deg at buksen din bare hadde et bein og du alltid måtte ta deg fram ved å hoppe – ville du etter hvert resignert og satt deg ned? Eller, hvordan hadde det vært å gå rundt med en genser uten hull til hodet – hadde du mistet identiteten din og følt deg redusert som menneske?

Jeg vet at disse problemstillingene er helt absurde, men tenk om verden faktisk var slik; ville det ikke vært uutholdelig, unødvendig og uverdig? Tenk så om noen av de designløsningene og utformingene vi har i dag faktisk oppleves slik for noen. Det er ingen hemmelighet at mange i dagens samfunn ikke kan leve sitt liv slik de vil, fordi samfunnet simpelthen ikke er utformet etter deres forutsetninger og behov.

En måte å skape diskusjon, refleksjon og nye ideer rundt disse temaene på, kalles «kritisk design» i min verden som industridesigner og designforsker. Kritisk design handler om å sette søkelyset på diverse problemer og negative trender i samfunnet – selvfølgelig med målet om å bidra til positiv endring.

Denne «opp/ned» måten å tenke på har vist seg å være en øyeåpner i mang en designprosess gjennom årene, enten det har dreid seg om å gjøre transportsystemer mer ressurseffektive eller mote mer holdbar. Nå utvikler jeg denne metoden til bruk i universell utforming. Jeg anser at undervisnings- og forskningsinstitusjoner; som tross alt skal fostre eksperter i alle former og farger de kommende årene, er et bra sted å starte for å generere gode ideer og kunnskap. Jeg har holdt flere workshops i kritisk design i både inn- og utland allerede, og håper på mange til i tiden som kommer. Målet er å bidra til at alles behov er ivaretatt best mulig gjennom hele prosessen – enten det gjelder designet av et nytt brukergrensesnitt i nettbanken eller om det skal bygges en ny skole.

Med tanke på politikernes visjon om at Norge skal bli universelt utformet i løpet av de åtte neste årene, har vi dårlig tid. Jeg ber jeg deg om å ha dette i bakhodet når du legger stemmeseddelen din i den prisbelønnede universelt utformede valgurnen, «Blanke Ark» fra designerne i Comte Bureau, om få dager. For ikke bare er universell utforming et veldig viktig mål for samfunnet vårt, men helt essensielt for demokratiet!