Gå til sidens hovedinnhold

Barnas sikkerhet på nettet

Artikkelen er over 2 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Rochi de River fra Sør-Amerika var ei 12 år gammel jente med en Facebook-profil. På Facebook kom hun i kontakt med Micaela Ortega, også ei 12 år gammel jente. De ble venner og avtalte å møtes. Da de møttes ble det klart at 12 år gamle Rochi de River ikke var 12 år, men derimot en 26 år gammel mann ved navn Jonathan Luna, som ville ha sex med den 12 år gamle Micaela. Da hun nektet, drepte han henne.

Dette er bare et av mange eksempler der voksne later som de er noen andre for å komme i kontakt med unge jenter og gutter.

I gamle dager, da jeg var ung, gikk foreldre fram og tilbake med barna sine til skolen slik at de kunne øve seg på å gå alene. Den dagen barna endelig går alene til og fra skolen er en milepæl. Men de går ikke alene uten instrukser, barna må love å være forsiktig, se seg for når de går over veien og ikke snakke med fremmede. Når de så med stolthet går alene til skolen så er de uvitende om at det i starten er en forelder som følger med på avstand. For ved hjelp av repetisjon og praksis lærer barna å gå trygt mellom skole og hjem.

I dagens samfunn så uroer foreldre seg fremdeles om barna kommer trygt hjem fra skolen. Der har ikke mye endret seg. Når barna har kommet trygt hjem, slapper vi som foreldre av. Barna går på rommet sitt, et trygt sted tenker vi. Men i det de kobler seg opp på internett så kommer de til et sted som er mye større og farligere enn den lille gåturen fra skolen. Farene ligger der; Farene for å se ting de ikke skal se, farene ved å møte folk de ikke skal møte. I en berømt avisstripe av Peter Steiner fra juli 1993, så tegnet Steiner en hund som sitter bak en pc og forteller en annen hund at: «On the Internett, nobody knows you’re a dog». Allerede da, i internetts spede begynnelse med kun et par millioner brukere, hadde Peter Steiner innsett at på internett kan du være hvem som helst.

Jonathan Luna kunne være Rochi de River på internett, og bare da Micaela møtte ham i det virkelige liv skjønte hun at Jonathan var en av hundene som Peter Steiner hadde framstilt. Da skjønte hun at hun var i trøbbel, noe hun var helt uvitende om da de snakket sammen på internett.

Er det ingenting vi kan gjøre for å beskytte barna våre? Jo, vi kan advare dem og vi kan lære dem!

Vi kan ikke lære de på samme måte som vi gjør når vi lærer de å gå fram og tilbake til skolen alene. Foreldre er ofte ikke klare over farene på internett selv, så hvordan kan de advare barna sine?

Vi er flere forskere ved NTNU i Gjøvik og Trondheim som jobber med å utvikle en løsning for å gjøre hverdagen tryggere for barna våre.

Vi vet at voksne mennesker oppfører seg annerledes enn barn. Vi vet at menn og kvinner oppfører seg forskjellig fra hverandre. For eksempel, når kvinner snakker om rollemodeller så bruker de kvinnelige rollemodeller, mor, datter, tante, mens menn snakker om mannlige rollemodeller. Et ord som «kjærlighet» eller «shopping» er mer sannsynlig at blir brukt av kvinner, mens ord som «hjemmelekse» ofte er en person mellom 13 og 18 år. Barn bruker flere forkortelse, for eksempel cu, hru og lol, og smileys mens de chatter. De bryr seg også mindre om å rette opp stavefeil. Skriverytmen og fart gir oss også et hint om alder og kjønn. Ut fra disse ulike atferdene kan vi bestemme kjønn og aldersgruppe på en som chatter på nettet. Så ved å se på alle forskjellene i skrivemåte kan vi avgjøre at 12 år gamle Rochi de River ikke er en jente, men en voksen mann.

Teknologien vi utvikler er et verktøy som vil øke tryggheten på internett. Det er ikke løsningen på alt.

Så slutt aldri å advare barna dine mot fremmede. De bør ikke ta imot godterier fra fremmede, verken i det virkelige liv eller på internett.

Kommentarer til denne saken