Helsesøstre viktig for ungdoms psykiske helse

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Helsesøstre i skolen bruker mer enn halvparten av tiden sin på elever med psykiske plager. Hvordan kan de bli bedre rustet til å hjelpe ungdommer som sliter?

Ettersom jeg har jobbet som helsesøster og forsker ble jeg nysgjerrig på hvordan helsesøstre i dag opplever å arbeide med elever i skolen som har psykiske plager. Jeg fikk med meg kollega Hege Kletthagen, som er psykiatrisk sykepleier, til å finne ut av dette. Vi foretok en spørreundersøkelse blant helsesøstre som arbeider i skolen med elever mellom 11 og 18 år.

Over 60 prosent av helsesøstrene beskrev at de bruker mer enn halvparten av tiden sin på ungdommer med psykiske plager. De opplevde denne delen av jobben som givende, men vanskelig.

Helsesøstrene opplevde at de møtte flere ungdommer med psykiske plager nå enn for fem år siden. Én helsesøster uttrykte det slik «Generelt er det viktig å poengtere at majoriteten av elevene har det bra, er tilfreds med lærerne sine og skolen generelt». Likevel viser forskning at om lag 20 prosent av alle ungdommer sliter med psykiske plager som angst og depresjon. Det gjelder spesielt jenter.

Flere studier viser til at jenter er mer sårbare når det gjelder stress, har lavere selvbilde og mer angst- og depresjonssymptomer enn gutter. Helsesøstrene i studien vi foretok sa at de møtte mange ungdommer med slike plager, men også elever som sliter med rus, søvnproblemer og selvskading og at noen har selvmordstanker. Andre elever har problemer knyttet til sosiale relasjoner og for eksempel foreldre som skilles. Psykiske plager henger ofte sammen med atferdsproblemer, problemer med venner og skoleprestasjoner.

Det er et komplekst bilde helsesøstrene arbeider med i det daglige. Helsesøstre skal jobbe helsefremmende og forebyggende, og den nye veilederen til skolehelsetjenesten har en sterk anbefaling om at helsesøstre skal fange opp dem som har psykiske plager. Helsesøster er en av dem som ungdommene tør å henvende seg til om vanskelige forhold i livet, og er en viktig fagperson i møte med ungdommer. Slik sett er de godt egnet til å avdekke om noen har psykiske plager eller lidelser. Men det står lite konkret om hvordan dette skal gjøres. Holder helsesøsterutdanningen tritt med samfunnsendringen, hvor vi ser en økning av psykiske plager hos ungdom?

Helsesøstrene hadde tro på at de kunne være en betydningsfull person som kan støtte elever med psykiske plager. En av helsesøstrene beskrev det slik: «Det er viktig å bruke ressurser på å forsikre seg om at ungdom kan håndtere stress og press som er en del av livet». Samtidig etterspør helsesøstrene i studien vår opplæring og veiledning knyttet til arbeidet med ungdommer med psykiske plager.

Mange ungdommer trenger en profesjonell voksenperson som kan guide dem gjennom de utfordringene som følger ungdomstiden. Vi ser at flere helsesøstre har behov for å bli mer faglig robuste i denne viktige, men utfordrende delen av arbeidet. For å kunne utnytte sitt potensial må helsesøster få veiledning, tilstrekkelig kunnskap, riktige verktøy og tilpassete intervensjoner for å være trygg i sin rolle.

Vi mener kurs i psykisk helse – med fokus på enkle intervensjoner og vurderinger – kan være en av løsningene. Enkle intervensjoner som styrker helsesøstrene i sitt arbeid uten at de trenger videreutdanning i psykisk helse, er på sin plass. Utarbeidelse av nasjonale retningslinjer og standardiserte verktøy og intervensjoner kan bidra til mer likhet i tjenesten på tvers i landet. Vi trenger mer forskning på gode verktøy og enkle tiltak som helsesøstre kan bruke i praksis i skolehelsetjenesten, til det beste for ungdommene.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags